Innhold av del 33. NOEN TRADISJONELLE JERNTING3.1. Kniv 3.2. Skraper for skinn og bark 3.3. Skjerding 3.4. Bjelle 3.5. Slededrag 3.6. Jernbeslag for pulk 3.7. Giisá 3.8. Ljå og sigd 3.9. Jakt- og fangstredskaper 3.10. Trearbeidsverktøy 3.11. Skjellplog og skjelltang 3.12. Fiskeutstyr 3.13. Litt av hvert
|
Både ljå og sigd kan variere på formen, til dels etter naturforholda, men også etter lokale skikker som ikke så lett lar seg forklare.
|
På Guovdageainnu gilišilju er disse gamle ljåene, som begge er hjemmesmidde. Øverst er norsk type, nederst finsk type. Dette viser hvordan
norske og finske jordbrukstradisjoner har møttest i Finnmark. (Foto: SL) |
|
Ljå som har nett festa på skaftet blei brukt til å skjære sennagras. Fra utstillinga i De samiske samlinger, Karasjok. (Foto: SL) |
Sigd kalles på samisk i Finnmark for sirpe, i Sør-Troms for goanci.
|
Noen sigder fra Skånland. Til venstre suoidnegoanci, eller sennegrassigd, til høyre rássegoanci, sigd for vanlig gras. (Foto: Asbjørg Skåden) |
|
Sigder med spesiell form. Silvermuseet, Arjeplog (Foto: SL) |
Arbeidsoppgaver |
1. Forklar hva man brukte sigd og hva man brukte ljå til. Hvilke typer av ljå og sigd er brukt i ditt distrikt og hva blei de kalt? |
Fra eldre jernalder smidde man jernpiler og spyd. Av jern er det også laga feller. Noen få samiske smeder har også smidd børser.
 |
 |
 |
| Gammelt nordnorsk/samisk jernarbeid – jernalderfunn på Tromsø Museum. (Foto: SL) |
Armbrøst blei brukt i Norge fra 1100-tallet. Først blei de laga av tre, seinere med bue av jern. Denne armbrøsten er fra Tromsø Museums samiske utstilling. (Foto: SL) |
Bjørnespyd med hornslire fra Tromsø Museums samiske utstilling. (Foto: SL) |
Fra gammel tid av har samer brukt børser til jakt. Dem har de vanligvis kjøpt av andre folkeslag, men det har i alle fall vært én samisk børsesmed. Han var pitesame og bodde delvis i Beiarn i Nordland, delvis i Arjeplog i Sverige.
 |
 |
| Pitesamen Nils Johansson laga denne børsa, som hans brors barnebarn, Knut Sivertsen i Beiarn, nå er eier av. (Foto: SL) |
Både sjøsamer, kvener og nordmenn dro på selfangst, og når de fangsta i isen, brukte de hakapik for å slå i hjel selen. Bildet er fra Varanger Samiske Museum. (Foto: SL) |
Et av de mest brukte våpen i pelsdyrfangsten var feller eller sakser av jern. De vanligste jernfellene blei kalt for saks eller bare jern. Det finnes to hovedtyper: med åte ("åtesaks") og uten åte ("trampsaks"). Det blei laga feller i mange størrelser for de forskjellige dyra som røyskatt, mår, rev, jerv, gaupe, ulv og bjørn.
I ei trampsaks slo fella om foten på dyret. Ofte døde ikke dyret med en gang det gikk i fella, men kunne pines lenge før det døde eller jegeren kom og drepte det. Derfor blei denne fangstmåten forbudt.
I åtesakser skal saksa slå over halsen på dyret og drepe det momentant. Det er fortsatt under visse vilkår tillatt med fangst med åtesaks etter rev, mår og røyskatt, men det er ikke mange som bruker saks i våre dager.
Feller synes å ha vært laga og brukt over hele Sápmi. Man kan finne dem i museer i hele det samiske området, og mange finnes fortsatt i private hjem. Mange er fabrikklaga, andre er laga av lokale smeder.
 |
Forskjellige typer av sakser fra Kautokeino bygdetun. (Foto: SL) |
 |
Forskjellige typer av sakser og andre feller fra Silvermuseet i Arjeplog. (Foto: SL) |
 |
Arnt Fjellstad i Hattfjelldal viser ei jervefelle som faren hans har smidd. (Foto: SL) |
 |
På Sørøya har samer fanga oter i mange hundre år. Disse fellene har blitt brukt til oterfangst der fram mot vår tid. Til venstre otersaks, til høyre felle av merket Conibear. (Foto: SL) |
 |
Arbeidsoppgaver |
1. Har det vært drevet fangst med saks i ditt distrikt? Er det fortsatt noen som driver slik fangst? Finnes det fortsatt feller her? Hvor og hva slags? |
 |
|
| Gamle økser, funne i Vaggetem i Sør-Varanger. Fra magasinet på Tromsø museum. (Foto: SL) |
Det er nokså sjelden å finne snekkerverktøy i utstillingene i samiske museer. Dette verktøyet ligger i magasinet til Árran i Tysfjord. Øverst meddragshøvel eller medfres (mađđenruovdi eller fierradusniibi). I midten medkniv, bandkniv eller barkekniv (fierranniibi eller oallunniibi) og nederst tømrerøks eller laftebile (hirsaákšu eller ceakkunákšu). (Foto: SL) |
| Hans Guttorm i Utsjoki har samla mye verktøy, bl.a. denne høvelen, som er laga i 1879. Slike høvler blei brukt til bygging av elvebåter. (Foto: SL) |
 |
 |
| Før var det mange som kunne smi og herde bor eller naver. Her er et utvalg fra Varanger samiske museum. (Foto: SL) |
Teksle og forskjellige typer av holjern - fra den samiske utstillinga i Tromsø museum (Foto: SL) |
| I Vefsn i Nordland er det en smed som lager trearbeidsverktøy etter gammel modell, spesielt verktøy for lafting av tømmerhus og for
uthuling av kopper og kar (guksi og náhppi). (Foto: SL) |
Til dette har de laga redskap for å få skjella opp, uten å sjøl måtte dykke ned etter dem. Det har vært tre typer av redskap; skjellplog, skjelltang og skjellhakke. Slike finnes i noen museer og på gamle bilder, og de bærer alle preg av å være hjemmelaga. Det har vel heller aldri vært noen fabrikkproduksjon av slikt.
 |
 |
| Denne skjellplogen, som er utstilt på Árran i Tysfjord, er tydelig hjemmelaga. I Tysfjord var det mange samiske smeder. (Foto: SL) |
Stor skjellplog fra Kvænangen, nå på Nord-Troms museum. I Kvænangen var det i 30-40-åra stor skjellfangst med både ploger og tenger. Man skilte mellom blåskjellploger og O-skjellploger. I følge museet er dette en blåskjellplog. (Foto: SL) |
Skjellploger har vært laga og brukt mange steder på kysten av Nord-Norge. I alle fall er slike kjent fra Tysfjord, Ballangen, Lofoten, Kvænangen, Måsøy, Porsanger, Seiland, Laksefjord og Nesseby.
Skjelltang eller skjellklype har også vært brukt mange steder, bl.a. i Ballangen, Kvalsund, Porsanger, Lebesby, Nordreisa og Kvænangen.
Skjellhakke er brukt bl.a. i Lyngen, Nordreisa og Kvænangen.
 |
Skjelltang, Kokelv sjøsamiske museum. (Foto: Basia Głowacka) |
 |
Skjelltang og skjellhakke, Nord-Troms museum, avd. Kvænangen (Foto: SL) |
Skjellhakke er kjent bl.a. fra Lyngen, Nordreisa og Kvænangen.
 |
Skjelltenger kunne være svært kraftige. Her viser lederen for museet i Kvænangen fram det største eksemplaret de har. (Foto: SL) |
 |
Skjell har også vært sanka i elver, mest fordi folk har leita etter perler. Noen steder har man brukt mindre skjelltenger. Her er en helt
spesiell redskap som har vært brukt i Nord-Finland på 1920-30-tallet. (Foto: Lapin maakuntamuseo, Rovaniemi) |
Ikke minst var det en kunst å lage gode fiskekroker i tida før disse blei masseprodusert i fabrikk. Fra Grytøya utafor Harstad fortelles det om en kjent samisk angelsmed som levde på 1700-tallet.
 |
 |
| Hjemmesmidde fiskekroker med påstøpt blysøkke. Varanger samiske museum. (Foto: SL) |
Båtshake og dregg. Nord-Troms museum, Kvænangen (Foto: SL) |
 |
 |
| Klepp, Varanger samiske museum (Foto: SL) |
Også fiskesneller laga man hjemme før i tida. Disse er trulig brukt til laksefiske i Tana. De er nå i finne i magasinet på Varanger samiske museum. (Foto: SL) |
 |
 |
| Kveiteskottel fra Varanger samiske museum (Foto: SL) |
Harpun, trulig for hvalfangst. Varanger samiske museum (Foto: SL) |
 |
 |
| Dette grevet blei brukt til å grave fjæremark til agn. Fra Nord-Troms museum. Kvænangen (Foto: SL) |
Vabein, Nord-Troms museum i Nordreisa (Foto: SL) |
Annet utstyr man trengte ombord var vabein, garn- og lineruller. Sjølve rullene var av tre eller bein, plassert på et stativ av jern.
 |
 |
| Linerull fra Nord-Troms museum, avdelinga i Kvænangen. (Foto: SL) |
Garn- og lineruller fra Varanger samiske museum. (Foto: SL) |
 |
I den samiske utstillinga på Tromsø museum er det mange jernredskaper som er brukt i fiske - både i ferskvatn og i sjøen. Øverst:
lystergaffel, til høgre: stativ for bål i baugen på båten under lystring, til venstre: krok for krøking av fisk. (Foto: SL) |
Ved lystring hadde man i båtstavnen bål i en jernkonstruksjon, som på samisk blei kalt párral. Man stakk fisken med lystergaffel, som også var laga av jern.
 |
Lyster fra Varanger samiske museum (Foto: SL) |
 |
To typer av smidde redskap for lystring av laks. Siida sámi museum, Anár/Inari. (Foto: SL) |  |
 |
Også etter at man hadde fått fangsten opp i båten trengtest det jernredskaper, bl.a. ei spesiell tang for å verke sild, dvs. ta ut innvollene uten å
sløye fisken.
Sildeverketang, Nord-Troms museum, Kvænangen. (Foto: SL) |
 |
Torvspade fra Kvænangen, Nord-Troms museum (Foto: SL) |
 |
Også skøyter kunne man smi i gamle dager. Fra museet i Kvænangen (Foto: SL) |
 |
Et sjeldent fint smiarbeid er denne kjøttkroken, i den samisk utstillinga i Nordiska museet, Stockholm. (Foto: Basia Głowacka) |
 |
Eksempel på moderne produktutvikling for samiske behov: gammeovn som er utvikla og laga av Per Sigmund Bomban, Nesseby. (Foto: SL) |
 |
Det er mange slags redskaper som blei smidd i gamle dager, som man ikke lenger er sikker på hva har blitt brukt til. Kan du tenke deg hva disse to tinga har vært brukt til? De er fra Varanger samiske museum. (Foto: SL) |
 |
 |
 |
| Hva i all verden er dette? - Kaffekvern som er laga bl.a. av ei gammel messingbjelle! |
Her ser man hva som maler kaffen |
 |
Og kaffepulveret går rett i kaffeposen!
Kaffekverna fant vi i Östersund, den kommer opprinnelig fra Karesuando. Nordiska museet i Stockholm har i si samiske utstilling ei litt lignende kvern for å male i kaffepose, så dette har ikke vært et enestående tilfelle. |
Og ennå fins det mange slags jerngjenstander, som vi ikke har tatt opp i denne boka, men som man kan lage. Det kan være tradisjonelle ting som hestesko og snuer (viergu) og mer moderne ting som lavvoovn og mobilgrue.
Til starten på boka