Sist oppdatert 21.11.2009
Innhold i del 44. HVOR FINNER DU MER INFORMASJON?4.1. Levende kilder 4.2. Museum og private utstillinger 4.3. Skriftlige kilder 4.4. Kildekritikk |
Det finnes fortsatt en del eldre folk som i større eller mindre grad kan kunsten å smi, og noen ganske få yngre folk har tatt opp arven. Noen få knivmakere smir knivene sine sjøl. Men tida er i ferd med å renne ut for å bevare en levende samisk smitradisjon. Derfor bør flere engasjere seg i å samle inn og videreføre kunnskapen, for eksempel gjennom å trekke inn eldre folk som kan smi, i skolen, til å lære opp elever i mekaniske fag og duodji. Arbeidsteknikken ved forarbeiding av forskjellige jernting er ofte ikke spesifikk samisk, og ikke-samiske smeder kan også bidra med nyttige kunnskaper.
Mange eldre folk vet mye om bruken av tinga som er omtalt her, og andre gamle metallgjenstander, de kjenner ord og uttrykk som er i ferd med å gå ut av språket i dag, både på samisk og norsk.
Det er store lokale variasjoner som i liten grad kommer fram i denne boka. Det gjelder særlig for ord på forskjellige gjenstander og deler av dem, men også utforminga av de enkelte redskapene kan variere etter naturforhold og kulturell påvirkning.
For samiske skoler ligger ei stor utfordring i å samle inn den kunnskapen som fremdeles finnes blant folk og dokumentere denne for framtida gjennom nedskriving, lydopptak, bilder og film.
Arbeidsoppgaver |
1. Forsøk å finne folk som kan komme til skolen og demonstrere og fortelle om dette arbeidet. 2. Spør eldre folk i lokalsamfunnet deres om noen av de tinga som blir tatt opp i denne boka. Noter ned det de forteller og send inn til forfatteren. |
Gjenstander av jern og andre metaller som er laga av og/eller brukt av samer finnes i ei mengde museer, enten i utstillinger eller i mer eller mindre tilgjengelige magasin.
I tekniske museer kan man finne mye som gjelder utvikling av mekanisk arbeid, gamle boremaskiner og dreiebenker, de eldste kjøretøya og dampmaskinene. Men i Norden finnes særskilte tekniske museer bare i de store byene sørpå, og de har svært lite som viser den tekniske utviklinga i samiske områder og Nordkalotten.
Det finnes flere museer i Norden som viser eldre jernutvinningsteknologi, men disse ligger enten utafor samisk område eller i utkanten av sørsamisk område.
Noen museer har status som samiske museer, f.eks. De Samiske Samlinger i Karasjok, Varanger Samiske Museum, Saemien Sijte i Snåsa, Kokelv sjøsamiske museum, Árran i Tysfjord, Ájtte i Jokkmokk, Siida i Inari. Enkelte større riksmuseer eller landsdelsmuseer har også samiske avdelinger, f.eks. Norsk Folkemuseum, Tromsø Museum, Lapin maakuntamuseo i Rovaniemi, Kanssalismuseo i Helsinki, Nordiska museet i Stockholm, Murmanskij oblastnej krajevjedčeskij muzej.
Andre museer omfatter et større eller mindre geografisk område og har gjenstander og utstillinger fra alle folkegrupper innafor dette området. Det kan være regionale museer som Ofoten museum, Trondarnes distriktsmuseum eller Nord-Troms Museum eller museum for en kommune som Røyrvik bygdatun, Sør-Varanger museum og Guovdageainnu gilišillju. I Sverige er det ofte såkalte "hembygdsgårdar" som fungerer som lokale museum. Det er svært varierende i hvilken grad disse har gjenstander med tilknytning til samisk kultur. Noen av dem er i praksis nesten reine samiske museer, mens andre har det samiske markert i svært liten grad. Ofte har de gjenstander som er laga og/eller brukt av samer, uten at det er markert i utstillingene.
Noen få museer i Troms og Finnmark skal spesielt vise kvensk kultur (Ruija kvenmuseum i Vadsø, Kventunet i Børselv og Tørfoss kvengård under Nord-Troms Museum). Flere av disse har mye utstilt jernarbeid.
Det er ingen museer som har som uttalt formål å vise norsk kultur i Nord-Norge eller tilsvarende for svensk og finsk kultur i samiske bosettingsområder der. Likevel er det mange museer der det norske er helt dominerende.
 |
Trondarnes distriktsmuseum er et norrønt-norsk museum som gir svært liten informasjon om den samiske befolkninga i nærområdet. På dette kartet i utstillinga deres kan det virke som det ikke har vært sjøsamer sør for Lyngen. Dermed forsvinner den samiske bosettinga i det området som hadde den rikeste samiske smedtradisjonen i eldre tid. Bildet er tatt i 2003. (Foto: SL) |
Hva kan man vente å finne i samiske samlinger som forteller om utviklinga av metallarbeid og mekaniske fag? For det første jerngjenstander som samer har laga og/eller brukt. For det andre dokumentasjon av smedfaget, som har vært utbredt i store deler av Sápmi. Til sist eksempel på den tekniske utviklinga, spesielt de siste 50 åra.
Det synes ikke å finnes noen utstilling som viser den samiske smeden, hans arbeidsmetoder og produkter. Det finnes heller ingen utstilling som har tematisert de hjemmesmidde jernproduktenes betydning for de enkelte næringene som jordbruk, reindrift, fiske eller duodji. Mange museer har jerngjenstander som kan være resultat av samisk smedarbeid. Noen av disse er spesielle for samisk kultur, som jiehkku og jernbeslag på pulker. Andre gjenstander har også vært laga og brukt også av nordmenn og kvener.
Noen gjenstander er felles for kyst og innland, andre er særegne for kyst- og innlandsmuseer. Disse jernarbeida forteller mye om næringsgrunnlaget og levemåten i området.
 |
Smiesse og blåsebelg i magasinet ved De samiske samlinger i Karasjok. (Foto: SL) |
 |
I museumsutstillinger er det vanligvis nokså lite verktøy og jerngjenstander. Et unntak er Kokelv sjøsamiske museum, der det er svært mange slike ting. (Foto: SL) |
I utstillinger er jernting som regel ikke framstilt som resultat av smiarbeid, men bare som del av utstyr som er brukt i jordbruk, reindrift, fiske, duodji eller husholdning. Vanligvis er det ikke opplyst hvem som har laga dem, eller hvor de kommer fra, og ofte vet heller ingen i museene dette. Det er ofte ikke mulig å dokumentere om det er samer som har laga dem, eller om de er kjøpt fra nabofolka.
Jerngjenstander har sjelden fått en framtredende plass eller en egen presentasjon. Man må spesielt se etter dem for å legge merke til dem. Det kan være en utstoppa rein med bjelle rundt halsen eller det kan henge en skjerding over ildstedet i gammen.
Den lave prioriteten disse tinga har fått, kan henge sammen med ei forestilling om at det bare er produkter i horn, tre og skinn som er ekte samisk, mens metallarbeid er norsk.
Det synes å være langt mer å finne i magasinene enn i utstillingene. Både ved Árran, Varanger Samiske Museum, De Samiske Samlinger, Ájtte og Nordiska museet er det minst 3–4 ganger mer jerngjenstander i magasina enn i utstillingene. På Guovdageainnu gilišillju er en større del av jerngjenstandene utstilt. Det som er i magasinet er i stor grad maken til det som er utstilt. Noen museer har ikke utstilling, men bare magasin, mens andre har jerngjenstander bare i magasinet.
I samiske område er få museer som har utstilt fullstendige smier. Et av dem er den restaurerte samiske husmannsplassen Kjelvik i Sørfold i Nordland. I Finnmark er det smie på Kvenmuseet i Vadsø. Kventunet i Børselv skal også ha ei smie, men museet på tunet er ennå ikke ferdig når denne boka skrives. På Alta Museum er det oppstilt ei ufullstendig smie fra skiferdrifta. På Kautokeino bygdetun er det ei smiesse, men denne er ikke i orden og den er ikke satt opp på et slikt sted at den kan brukes.
Noen museer har kjøretøy og andre hjelpemidler som viser mekaniseringa i Sápmi, for eksempel symaskin, skuter eller påhengsmotor. Men det er forholdsvis få slike ting på hvert museum.
Det finnes også en del gamle jernting i private samlinger som er offentlig tilgjengelig. På verkstedet til Knivsmed Strømeng i Karasjok er det ei gammel smie. På Juhls sølvsmie i Kautokeino er det utstilt mange gamle samiske bruksgjenstander. Av jernting finner man her bl.a. jiehkku, skjerding og flere fangstsakser. Det finnes flere privatpersoner som har samla flere bjeller enn det som finnes i noe museum. Fra samisk område kan nevnes Terje Ellila i Austertana, som har over hundre bjeller.
 |
 |
| I Blaker i Akershus har bonden Odd Roar Stenby samla flere hundre bjeller. (Foto: SL) | På Silvermuseet i Arjeplog er det laga en flere meter høy smijernskonstruksjon med mønster fra ei runebomme. (Foto: SL) |
Her er ei liste over museer, med eksempler på noen gjenstander av jern og andre metaller som finnes i samlingene der. Denne lista er langt fra fullstendig og jeg håper leserne kan være med å komplettere den.
| NORGE | |
| Varanger samiske museum Iŋggágoahti N-9840 Vuonnabáhta/Varangerbotn +47-78959920 info@varanger-samiske.museum.no http://www.museumsnett.no/vsm |
Utstilling: Norges eldste metallgjenstand: kopperkniv(!), sigder, ljåer, klepper, makkegreip, store fiskekroker, pulk m/jern, div, skraper, huljern, naver og annet trearbeidsverktøy, fangstsakser, gamle bronseting, bl.a. "Stallos plystrepipe", messingspenner, utstilling og bilder fra knivproduksjon.I magasinet: Vabein, garn- og lineruller, smitenger, kveiteskottel, forskjellige bjeller, messing- og sinksneller for stangfiske, redskap for lystring, hakker, harpun. |
| Sør-Varanger museum/ Grenselandmuseet Førstevannslia N-9900 Kirkenes +47-78994880 grenseland.museet@online.no http://www.museumsnett.no/sor-varangermuseum/ | I utstilling på Strand: pulk
m/jernbeslag, diverse fangstredskaper, bjeller, fiskeredskaper, jordbruksredskaper. I utstilling på Kirkenes: Ei skinnskrape (jiehkku), ellers ingen ting av jernarbeid.
I magasin: samme type gjenstander |
| Tana museum Polmak N-9845 Tana +47-78921890 anette.pedersen@tana.kommune.no http://museumsnett.kulturnett.no/museumsguiden |
I utstillinga bl.a. ljåer, sigder, feller, fiskesneller |
| Sámiid vuorká-davvirat Museumsgt. 17 N-9730 Karasjok +47-78469950 svd@trollnet.no http://www.museumsnett.no/svd |
Store mengder jernredskap, bl.a. kniver, bjeller, ljå, hamrer, pulkbeslag, tenger, blåsebelg, greip, skjerding, lyster, fiskekroker, båtshake, grev, fiskesneller. Ganske mye i utstillinga, ennå mer i magasinet. |
| Kokelv sjøsamiske museum N-9715 Kokelv +47-78415400 ksm@post.museumsnett.no http://museumsnett.no/ksm |
Mange metallgjenstander, derav en del heimesmidde, som skjelltang, sigd. Flere gamle båtmotorer. Museet har fått ei smie, men har ikke plass å sette opp denne. |
| Porsanger museum N-9700 Lakselv +47-78460429 museum@porsanger.kommune.no http://museumsnett.no/pom | Mange gjenstander i magasin, en del av
disse er avfotografert. Dette er nå lagra i Skoganvarre. Etter planen vil noe av dette bli utstilt i det sjøsamiske tunet i Smørfjord. Blant det som er
avfotografert er: garnruller, mjukingsjern, grev, sigd og klepp. Stabbursnes naturhus og museum har utstilt: Pulk og giisá med jernbeslag, jiehkku. |
| Alta museum Altaveien 19 N-9518 Alta +47-78456330 alta.museum@alta.kommune.no http://www.alta.museum.no |
Smie, hørte til skiferdrifta (ikke samisk bruk) Minimalt om livet til sjøsamane langs Altafjorden |
| Guovdageainnu gilišillju / Kautokeino Bygdetun Boaronjárga N-9520 Guovdageaidnu +47-78487194 alf-is@online.no http://sites.netscape.net/akeskitalo/museum |
Bra samling av gamle jerngjenstander: hammere, økser, jiehkku, huljern, loddebolt, riggi, gryter av kopper og støpejern, strykejern, sakser for ulv, rev, hare og røyskatt, spyd, ljå. Av messing: fat, nålehus, amulett, bjeller. Gamle symaskiner. |
| Nord-Troms museum Bjørklysvingen 13 N-9152 Sørkjosen +47-77765868 ntrm@ntrm.no http://ntrm.no |
Museet har mange avdelinger, vi har bare fått undersøkt to av dem. Sørkjosen i Nordreisa: fangstsakser, grev for mark, vabein, gjengetapp for høvelbenk, brynestein Burfjord i Kvænangen: Ei av de rikeste samlinger fra sjøsamisk område. Svært mye utstyr for fiske: stativ for vabein, garn- og linerull, skjellploger, skjelltenger og skjellhakker, lyster, anker, ganetenger, sauesakser, fangstsakser, forskjellige grev og hakker, torvspade, smitenger, skraper, bjeller, hestesko, slipe- og brynestein. |
| Tromsø museum N-9037 Tromsø +47-77645000 http://www.imv.uit.no |
Utstilling: sakser for fangst av pelsdyr, runebommehammer av jern, redskaper for lystring og annet fiske, huljern og annet redskap for trearbeid,
pilspisser fra jernalder, kniver, økser, pulk m/ jernbeslag, skjerdinger, giisá m/ jernbeslag, bjeller, kole (tranlampe) Magasin i tillegg: flere pulker, bjørne- og selspyd, fuglepiler, skjellhakke, teksle, jiehkku, ljå, harpunspiss, pulkmakerhøvel, m.m. |
| Gamtofta Arvid Skjelhaug Skaret N-9310 Sørreisa +47-77861905 http://www.gamtofta.no | Rekonstruert smie med verktøy etter bestefar til dagens eier. Noe av dette hjemmelaga, bl.a. smitenger. Elles hjemmelaga verktøy som høvlar, bor og div. utstyr til hest. Båt med vabein, garnrulle, dregg, kvalharpun og utstyr for lystring. |
| Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum Fjordbotn N-9470 Gratangen +47-77020370 |
Skjellploger, skjelltenger, vabein, garnruller, dregger, diverse båtbyggerverktøy |
| Trondarnes distriktsmuseum Trondenesv. 122 N-9404 Harstad +47-77018399 trondarnes.museum@harstad.online.no http://troms.kulturnett.no/td |
I utstillinga ved hovedmuseet er det ingenting, men de planlegger egen samisk utstilling. I kartotek gjenstander fra Skånland: bjeller, sauesaks, smitang, feltesse, ljå og sigd. Museet har avdeling i Skånland: Skånland bygdetun. |
| Gállogieddi Myrnes N-8534 Liland +47-76981518 elin-mari-nikolaisen@evenes.kommune.no http://museumsnett.kulturnett.no/museumsguiden |
Har vært smie, denne er ikke bevart. Nokså lite jernting på museet: pulk med jern, revesaks, bjelle, ljå (fabrikklaga), sauesaks, vabein, teksle. |
| Ofoten museum Administrasjonsveien 3 /Boks 140 N-8502 Narvik +47-76960050 ofotmus@narviknett.no http://www.ofoten.museum.no |
I utstillinga er ingenting markert som samisk. I "Minimagasin" ei barkskrape og ei bjelle. I bildearkivet: bjeller, sakser, skjerding, jiehkku, barkskrape, medkniv |
| Árran lulesamisk senter 8270 Drag/Ájluokta +47-75775100 poassta@arran.no http://www.arran.no |
I utstillinga: Skjellskrape, skjelltang, vadbein og revesaks. Gammel påhengsmotor. I magasinet er ei rekke jerngjenstander. Blant dem skavjern, svijern, skinnskrape, bile og kveiteharpun (skottel), hjemmelaga fiskeangel med påstøpt blysøkke. |
| Rana museum Postboks 173 N-8601 Mo i Rana +47-75146170 museum@rana.kommune.no http://www.rana.museum.no |
Stor samling med redskaper brukt i forskjellige håndverk, som båtbygging, skomaker, smed, skinnarbeid. Ikke påvist hva som er samisk, men trolig er en stor del laga eller brukt av samer. Av særlige samiske ting: jiehkku og pulker. |
| Røyrvik bygdatun N-7898 Limingen +47-74336300 postmottak@royrvik.kommune.no |
Svært mange jerngjenstander, skiller ikke klart mellom hva som er brukt av samer og norske bønder. Bjeller, forskjellige skraper, skjerdinger, sigder og mange andre redskaper. |
| Saemien Sijte N-7760 Snåsa +47-74138000 post@saemiensijte.no http:// www.saemiensijte.no |
Ganske lite jernarbeid i utstillinga: Ei stor bjørnesaks, noen tiner med jernbeslag. Noe mer i magasin; bjeller, skraper m.m. |
|
Vitenskapsmuseet Vitenskapsmuseet Erling Skakkes gate 47 N-7491 Trondheim +47-73592145 post@vm.ntnu.no http://www.ntnu.no/vmuseet |
Den sørsamiske samlinga er lita og inneholder ingenting med tilknytning til mekaniske fag. I den arkeologiske samlinga er det derimot et godt utvalg av jerngjenstander, bl.a. smiverktøy |
| Rørosmuseet Malmplassen / boks 224 N-7361 Røros +47-72410500 museumspost@rorosmuseet.museum.no |
Lite i utstilling, også nokså lite i magasin. Ovnsplate med samisk motiv (som bilde i kap. 2.1). kniver, høvler, holjern, øks, skrape. |
| Norsk folkemuseum Museumsveien 10,Bygdøy N-0287 Oslo +47-22123700 post@norskfolkemuseum.no http://www.norskfolkemuseum.no |
Utstilling: Skjerding i telt (bealljegoahti), jernbeslag på pulker, giisá, feller, spydspiss for bjørnespyd, jiehkku. I magasinet: Flere pulker med beslag, skraper.Bildesamling: Ei rekke gjenstander av jern eller for jernarbeid, alle hjemmelaga: ambolt, bismer, blåsebelg, feller. Skjellskrape, tranlamper av jern, hjemmelaga sluker, dregg, greip, sigd, skjellhakke. Mange bilder er lagt ut på internett. |
| Norsk Landbruksmuseum Boks 5104 N-1432 Ås +47-64949995 norsk.landbruksmuseum@nlm.nlh.no |
Lite jernarbeid, noen få bjeller, sigder og ljåer. Sannsynligvis er ikke noe av dette fra samisk område. |
| SVERIGE | |
|
Ájtte S-96223 Jokkmokk +46-971-17070 http://www.ajtte.com |
I utstillinga: Diverse verktøy for metall- og trearbeid. I magasinet: Svært stor samling av jerngjenstander, bl.a. pulkjern, giisá med jernbeslag,skraper, bjeller, kaffebrenner, perletang, blystøpetang, spyd, piler, lyster og mange slags verktøy, som økser, huljern m.m. |
| Samegården Brytaregatan 14 S-98134 Kiruna +46-980-17029 http://www.kiruna.se/samegarden.htm |
Dyresakser, beslag på pulk og giisa, reinbjeller, gammel symaskin |
| Jukkasjärvi hembygdsgård S-98191 Jukkasjärvi +46-980-21329 |
Her er to museumsavdelinger: Samemuseet og Tornedalsmuseet. Det er mest jerngjenstander i Tornedalsmuseet; |
| Silvermuseet Torget S-93060 Arjeplog +46-961-612 90 silvermuseet@arjeplog.se http://www.silvermuseet.arjeplog.se |
Svært mange jerngjenstander i utstillinga, bl.a. bjeller, ljåer, sigder, kjørekjepp m/ vridde jernringer, skøyter, kniver. På yttersida jernkonstruksjon med runebomme motiv. I magasinet flere gamle snøskutere og andre eldre motorkjøretøy |
| Västerbottens museum S-90304 Umeå +46-90-171800 info@vasterbottensmuseum.se http://www.silvermuseet.arjeplog.se |
I utstillinga: bjørnespyd, reinbjelle, kjørekjepp m/ vridde jernringer, kniver, kjøttgaffel, ljå, |
| Jamtli historieland/Jämtlands läns museum Pb. 709 S-83128 Östersund +46-63-150100 lansmuseet@jamtli.com http://www.jamtli.com |
kniver, giisa med jernbeslag |
| Nordiska museet Djurgårdsvägen 6-16 S-11593 Stockholm +46-8-51956000 nordiska@nordiskamuseet.se http://www.nordm.se |
Museet opplyser at de har den største samlinga av samiske gjenstander. I utstillinga i museet i Stockholm: Piler for armbrøst, spydspisser, jiehkku, kjørekjepp m/ vridde jernringer, skavjern, teksle, holjern, kjøttgaffel (tre tenner på sida), skjerding, bjelle, pulk m/jernI magasinet i Julita ved Katrineholm: Stor samling av pulker, derav 9 med jernbeslagI magasinet i Tumba ved Stockholm: Ei mengde redskaper, bl.a. forskjellige skraper, høvler, kniver og bor. Noen få bjeller og sauesakser. Kjørekjepper med vridde jernringer. |
| Historiska museet Narvavägen 13-17 S-114 84 Stockholm +46-8-51955600 info@historiska.se http://www.historiska.se |
I vikingeutstilling egen monter om samisk/skandinavisk kulturmøte. Her er bl.a. jiehkku, pilspiss, øks og sverd. Ellers i vikingeutstillinga gamle bjeller av bronse og jern, usikkert om disse er fra samisk område. |
| Världskulturmuseet Södra vägen 54 Södra v. 54 S-40227 Göteborg +46-31632730 jan.amnehall@varldskulturmuseet.se http://www.varldskulturmuseet.se |
Ingen samiske saker i utstillingene. I magasinet finnes det mange samiske gjenstander, bl.a. mange kniver, noen huljern, bor, bjørne- og ulvespyd, skinnskrape, høvler, skrin og pulker med jernbeslag. |
| FINLAND | |
| Siida - Sámi Musea Inarintie FIN-99870 Inari +358-16-665212 http://www.samimuseum.fi |
Feller, kniver, bjeller, lysterredskap, jiehkku og andre skraper, økser, rive med ståltenner, fiskesneller, huljern, pulkjern. Det meste er i magasinet, forholdsvis lite i utstillinga |
| Kiela naturium Kilpisjärventie 15 FIN-99300 Muonio +358-16-532 280 kiela@muonio.fi http://www.kielanaturium.fi |
Den samiske utstillinga her er ein turistmaskin, der det bare er utstilt det man tror turistene vil se, sammen med et øredøvende multimediashow. Det er utstilt en pulk. Sjølve pulken er gammel, jernbeslaget er nylaga og med et rosettmønster som trolig ikke har vært i bruk. Ellers ingen ting av jern utenom ei bjelle og et par kniver. |
| Lapin Maakuntamuseo Pohjoisranta 4 FIN-96200 Rovaniemi +358-16-3223260 info@arktikum.fi http://www.arktikum.fi |
Få jernting i utstillinga: bjelle, jiehkku, pulk, kniver. På bilder fra magasinet: riggi, giisá, feller, økser, båtshake, redskap for å ta skjell i elver. |
| Suomen kansallismuseo/Museovirasto Mannerheimintie FIN-00101 Helsinki +358-9-4050944 kansallismuseo@nba.fi http://www.nba.fi |
Den samiske utstillinga er lita og har få metallgjenstander; av jern vesentlig kniver, av messing nålehus og beltehenge. Utenom den samiske utstillinga
fin samling av ljåer, sigder, lysterjern og bjeller. Spesielt her er bjeller av tre! Museovirasto (Sentral museumsadministrasjon tilknytta Nasjonalmuseet): Digitalisert kartotek over hva som finnes ved sentrallageret, 10 mil nord for Helsinki. I samisk samling bl.a. messingkjele, kniver, sakser, jiehkku, gryte, barkskrape, kaffepanne, hakke, pilspiss, økser, lysestake, tranlampe, krokkniv, lysterjern, holjern, passer, gjengetapp. Få av gjenstandene er avbilda i kartoteket. |
| RUOŠŠA – РОССИЯ - RUSSLAND | |
| Murmanskij oblastnej krajevjedčeskij muzej (Murmansk distriktsmuseum) pr Lenina 90 RU-183012 Murmansk mokm.@com.mels.ru http://www.murman.ru/culture/museum/ | Feller, kniver, bjeller, jiehkku og andre skreaper, klepp |
|
Muzej istorii kolskich saamov (Lujávri museum) Ul. Sovetskaya 28 RU-184290 Lujávri / Lovozero | Mye redskap og fangstutstyr, men vi har ikke fått registrert dette nærmere. |
| Rossijskij Etnografičeskij Musej ul. Inšeniernaja 4/1 RU-191011 St. Petersburg http://eng.ethnomuseum.ru | Samisk utstilling som del av finsk-ugrisk utstilling. Få jerngjenstander, bl.a. bjelle, øks, pulkjern. |
Det finnes sikkert også interessante gjenstander i museer i Russland, trolig både i Lujávri, Murmansk, St.Petersburg og Moskva, men jeg har hittil ikke fått undersøkt der.
 |
Verktøy for metallarbeid og trearbeid, Guovdageainnu gilišilju / Kautokeino bygdetun. Legg merke til loddeboltene til høyre på den venstre
plata. (Foto: SL) |
Arbeidsoppgaver |
1. Besøk et eller flere museum. Finner dere noe som man kan legge til på denne lista? Fortell så nøyaktig som mulig hva du har funnet og send til forfatteren, gjerne med bilde. |
De siste åra har det både i Norge og Sverige kommet ut svært gode bøker om norske og svenske smitradisjoner. Disse er svært nyttige for å lære om materialer, verktøy og arbeidsteknikk. Mye av dette er også gyldig for samiske områder, men spesielle samiske gjenstander er ikke tatt opp.
Kilder som finnes både på samisk og norsk er i denne norske utgava oppgitt med norsk tittel.
Aikio, Samuli: Olbmot ovdal min.
Girjegiisá 1992
s. 21-22 Kort om samisk jernalder, s. 44-47 Metallalder
Aronsson, Kjell-Åke: Tusenårig samisk boplats upptäckt vid Sösjön
I: Jämten 2004, Jämtlands läns museums årbok
Under arkeologiske utgravinger i Jämtland har man funnet omlag 1000 år gamle pil- og spydspissar av jern og rester etter smie. Disse funna er gjort i
en sammenheng som tyder på at smedene har vært sørsamer.
Bergland, Håvard: Knivsmeden
Universitetsforlaget, 1990
Instruksjon i laging av kniv, både blad, skaft og slire. I tillegg til knivsmiing også en del generell informasjon om smiing.
Bergland, Håvard: Kunsten å smi - Teknikk og tradisjon
Gyldendal 2000
Ei svært grundig innføring i smiteknikker og smiprodukter, i Norge og nedover i Europa. Anbefales som lærebok, inneholder det aller meste man
trenger for å komme i gang med å smi. Her er ingen ting om samiske forhold spesielt.
Borgos, Johan I.: De er her ennå. Samisk historie i Vesterålen
Vesterålsmuseet 1999
Her fortelles at det i Vesterålen var mange samiske smeder, og at de fleste smedene der var samer.
Borgos, Johan I. / Torgvær, Trond: Samer og båtbygging
I: Människor och båtar i Norden. Sjöhistorisk årbok 1998-99. Förenings Sverigers Sjöfartsmuseum 1999
Samer har i stor grad har bygd båter for nordmenn. Båtbyggerne var både snekkere og smeder. Dette dokumenteres med eksempler fra Vesterålen, der
er sannsynlig at dette har vært tilfelle også i andre områder.
Bouquet, Mary: Sans og Samling ... hos Universitetets Etnografiske Museum
Universitetsforlaget 1996
Dette er ei bok om historia til Etnografisk Museum i Oslo. Blant annet er det nevnt oppbygginga av de samiske samlingene. På side 95 er det avbilda
en utstilingsmonter med samiske gjenstander, fra 1907. Her utgjør gjenstander av jern og andre metaller bortimot halvparten av gjenstandene, bl.a. er
her kniver, skraper, huljern, økser og fiskeredskaper.
Christophersen, H.O.: Fra jernverkenes historie i Norge
Grøndahl 1974
Historia om jernverka i Norge fra 1500- til 1800-tallet, med tilbakeblikk til jernvinner i eldre tid. Boka tar bare opp forhold i Sør-Norge, det er ingen
ting som tyder på at det har vært jernverk i Nord-Norge i denne tida.
Drake, Sigrid: Västerbottenslapparna under förra hälften av 1800-talet
Två förläggare bokforlag, Umeå, 1979 (1918)
På s. 38 kapittel om reinbjeller. Forklarer bruken av bjeller og forskjellige typer med navn på lulesamisk(?). Sier at det ikke er andre nomadiserende
folk i Europa og Asia som bruker bjeller på dyra, og at dette viser at samene har tatt opp denne skikken fra nordboerne. Alle ord for bjeller blir også
påstått å være låneord. Om materialet blir det sagt at noen var smidde, andre støpte, noen av "malm", andre av kopper. Ingen opplysningar om
hvem/hvor produsentene var.
Elgström, Ossian: Karesuandolapparna
Åhlen & Åkerlunds Stockholm 1922
Tegning av skjerding eller skirttet, som her blir kalt skertet eller grytkätting.
Enander, Lars / Noren, Karl-Gunnar: Järnsmidesboken
Nielsen & Noren förlag 2001
Grundig innføringsbok i smiing.
Enander, Lars / Noren, Karl-Gunnar: Klassiskt järnsmide
Nielsen & Noren förlag 2000
Smiteknikker for tradisjonelle redskaper i jordbruk og skogbruk Samiske forhold er ikke nevnt spesielt, men her er mye som er aktuelt, bl.a. smiing
og belegging av bjelle.
Enoksen, Ragnhild: Samisk smie i Burfjord, brent og glemt
Menneske og miljø i Nord-Troms 1982, 8 s.
En eldre same i Kvenangen fortel om far sin, som var smed og litt om hva han kunne lage
Ericsson, Per: Drömmen om att färdas på snö. Snöskotertilverkning i Jämtland och Härjedalen
I: Jämten 2004. Jämtlands läns museums årbok
Artikkel om de første snøskutrene som blei laga i Jämtland og Härjedalen.
Espelund, Arne: Bondejern i Norge
Arketype, Trondheim, 1999
Teknisk framstilling av forskjellige metoder for jernutvinning fra myrmalm gjennom 2000 år. Her fortelles at det var svært få anlegg for
jernutvinning i Nord-Norge.
Fjellström, Phebe: Samernas samhälle i tradition och nutid
Norstedts 1985
I kap. V-3 om "Jakt med fällor og giller er det vist at samane brukte feller eller sakser av jern allerede på 1600-talet, og at slike feller på
1700-talet var utbredd over hele Sápmi. Her skilles mellom to hovudtyper: betsax (med åte) og trampsax (utan åte). Det er ikke sagt noe om hvem som
laga disse saksene.
I kap. VIII - 2 - Förvaringskärl för mat, verktyg, kläder - er det under hushållsredskap, s. 309, omtalt og avbilda ein grytegaffel av jern
(sørsamisk tjuopsem). Det sies at den er smidd, "ej av samar, utan av nordbor". Her er og omtalt gryter av jern, kopper og messing. (tidlig på
1800-talet).
På s. 473 omtales forskjellige former for skraper av jern til skinnbehandling, altam-ruoute og nieskem-ruoute. Nieskem-ruoute ser ut til å vere det som
på nordsamisk kallast jiehkku.
Altam-ruoute sies å være av nordisk opphav og "utgörs av det slöeggade bågformade jernet som sattes i ett träd eller dylikt, då skinnet barkgarvats
och fettgarvats, för at sedan, då det torkats, bearbetas mjukt med det slöeggade järnet." Under kapitlet om tinnsløyd blir det skrevet at "Tennet
är den enda metall som samerna själva bearbetat...."
Gustavsen, Trond: Mennesker lengst mot nord
Skoledirektøren i Finnmark 1983
s. 44 kniv av jern, Mortensnes, 1000 år gml.
Guttorm, Haldis: Ruovdi ja ruosta - birasoahppu vuođđoskuvllas
SOR 1993
Dette er et lite emnehefte om jern og rust for grunnskolen.
Hætta, Issát Sámmol: Erenoamáš čájáhus: Dagai ieš bulldosara
Áššu, 27.3.200, 2 sider
Reportasje om Johan M.K.Hætta, Traktor-Máhtte i Guovdageaidnu, som har laga modell av bulldoserraiden som kjørte varer til Guovdageaidnu på
vinterstid i perioden 1946-1967. Dette er en viktig dokumentasjon på den spesielle historia om utviklinga av motorisert transport i Indre Finnmark.
Itkonen, T.I.: Suomen lappalaiset vuoteen 1945
Werner Söderström osakeyhtiö 1948
I kap 12, Ravinto, er det tegninger av forskjellige typer riggi / skirttet.
I kap.18, Tekniikka, om metallbearbeiding, bl.a. kniver og forskjellige skraper. Navn på forskjellige knivtyper.
Jünge, Åke: Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia: to historieoppfatningar i debatt 1970-96.
Dokumentarforl. 1996
Om metallarbeid på disse sidene: 108,124,144,147
Jørgensen, Roger: Den tidligste jernutvinning i Nord-Norge
Ottar 2 / 1999, s. 39-47
Her fortelles om de tre kjente jernvinneanlegg i Nord-Norge fra jernalderen.
Labba, Per Stefan: Oddaáiggi fievrrut
I: Sámás 3, Folkets brevskole 1987, s. 39
Dette er den eneste teksten jeg har funnet på samisk om moderne kjøretøy. Den inneholder ein god del samiske ord for kjøretøy og noen motordeler.
Lund, Svein (red): Mekanihkkársánit / Mekanikerord
SOR 1999
Dette er ei ordbok for mekaniske fag, med oppslagsord og definisjon på samisk og omsetting til norsk, finsk og engelsk. Det er også ordliste fra disse
språka til samisk. Ei rekke samiske fagfolk og språkfolk har deltatt i arbeidet. I tillegg til det som er trykt finnest det også i databaseprogram svenske
termer og norske definisjoner.
Manker, Ernst: De åtta årstidernas folk
Nordbok, 1975
Boka skildrer liv og tradisjoner hos reindriftssamer i Sverige, i første rekke i Jokkmokk-området. Her er lite informasjon om jernarbeid, men noen
tegninger av jerngjenstander, som på s. 94 av kaffekvern for bruk med kaffepose, teksle ("holkyxa") og skjerding og på side 168 pulk med bøyde
jernbeslag.
Mårtensson, Hans: Samisk form & tradition
ICA bokförlag 1999(?)
Bilder av forskjellige typer bjeller, s. 129
Nielsen, Konrad: Lappisk ordbok.
Universitetsforlaget 1932-64.
I 4. bind er det mange ord om verktøy og bruksgjenstander, og også bilder.
Nilsen, John O: Samenibe
Nuorttanaste 2-1961 s.8.
Kort artikkel om samekniv, med intervju med knivsmeden Abraham Mikkelsen, Nesseby
Nissen, Kristian: Finsk kunstsans - finsk husflid
I: Otterbech (red): Kulturverdier hos Norges finner Aschehoug 1920
Forfatteren hevder at samene i liten grad har drevet med smiarbeid.
NOU Dokumentasjon, vern, vidareføring og atterreising av gamle handverk
1986:15
Olsen/Aarseth: Maskiner i reindrift og utmark
uferdig prosjekt, SJSBS ca. 1993
Dette var et ledd i utviklingsarbeidet da Samisk videregående skole og reindriftskole var forsøksskole. Det var planlagt som ei lita lærebok, men blei
aldri fullført. Det fins en del papir som kan være grunnlag for videre arbeid dersom noen vil ta det opp.
Olsen, Bjørnar: Bosetting og samfunn i Finnmarks forhistorie.
Universitetsforlaget 1994
Om samisk jernalder
Olsen, Bjørnar: Stabilitet og endring.
Produksjon og samfunn i Varanger 800.f. Kr. - 1700 e. Kr.
Universitetet i Tromsø 1984
Petterson, Arvid: Småfolk og drivkrefter. Porsanger bygdebok bd. 2
Porsanger kommune 1994
s. 88: "Utviklinga innen anleggsvirksomheten krevde mange smeder. Mange av gårdene hadde sine feltesser, og utformet det de trengte av utstyr.
Mange hadde smedarbeid som ekstrafortjeneste."
Boka nemner spesielt at det var mange smedar i Børselv og at ein i Porsanger i 30-åra byrja
ein å smi "finneknivar" for sal til turistar.
Pettersson, O.P.: Kristoffer Sjulssons minnen
Nordiska museet 1979
På s. 212 fortelles om hva slags husgeråd av metall som var vanlige i samiske husholdninger: kniv, øks (brei med tynn egg), gryter, kittel (kopper,
messing), flasker av kopper og tinn, steikeplate av jernplate, kaffepanne, kaffebrenner og kaffekvern. Det er ikke sagt at samer sjøl laga noe av dette.
Rácz, István: Samisk kultur og folkekunst.
Cappelen 1972
Fine bilder av samiske handverksprodukter, bl.a. bjelle (s. 83), pulkjern (s. 87), giisá (s. 167) og messingringer (s.127,173)
Styret for de samiske videregående skolene: Samisk kunnskap - grunnlaget for samisk videregående opplæring
SJS 1999
Lærere forteller om samisk innhold i forskjellige fag, deriblant mekaniske fag
Schanche, Audhild: Graver i ur og berg.
Samisk gravskikk og religion fra forhistorisk til nyere tid.
Davvi Girji 2000
Schefferus, Johannes: Lappland (Lapponia)
Gebers, Uppsala 1956 (1673)
Kap. XXXII Om metaller i Lappland
Olaus Magnus (1500-talet) "förnekar uttryckligen, att några inntil hans tid upptäckts där." Sølvgruver og koppergruver i Nasafjäll m.fl. fra
1600-tallet, jerngruver fra 1640 Svappavaara, Junosuando, Gällivare.
Schulstad, Tor: Abraham Mikkelsen i Varanger; knivsmed med produkt som biter på spiker og margbein
Jakt-fiske-friluftsliv 1972:12
Simonsen, Povl: Veidemenn på Nordkalotten.
Hefte 3: Yngre steinalder og overgang til metalltid. og hefte 4 Jernalder og middelalder
Universitetet i Tromsø 1982
Om samisk metallalder, med sammenligning med andre arktiske kulturer.
Sköld, Tryggve: Om äldre sätt att koka maten
I: Kultur på karrig jord. Festskrift til Asbjørn Neshaim. Norsk Folkemuseum 1978
Denne artikkelen drøfter først og fremst metoder for koking / steiking av kjøtt før samene fikk tilgang på gryter av metall, men sier også noe om
gryter, riggi og skirttet, som kan vere relevant for historia om samenes bruk av metallgjenstander. "Namnen på kokkärl av olika slag tycks alla,
med ett undantag, vara antingen lånord eller uppenbarligen sena samiska bildningar. Detta skulle alltså bekräfta T.I.Itkonens i och för sig plausibla
antagande att samerna köpte sina kokkärl utifrån." Det nevnte unntaket er ordet "gievdni" for kjele, men dette er et så sentralt ord at det kan rive
unna noko av grunnen for påstanden over. Forfattaren drøfter også riggi og skirttet og sier at dette opplagt er nordiske lånord, noko som gir grunnlag
for å tru at "det var av nordborna samerna lärde sig konsten att koka maten i en gryta som var upphängd över eldstaden."
Solbakk, Aage (red): Joddu
Deanu luossabivdohistorjá - bivdobiergasat - doahpagat
ČálliidLágadus 2003
Bilder og tegninger som viser hjemmelaga metallredskaper brukt til lystring og annet laksefiske
Steen, Adolf: Død og begravelse hos samene i eldre tider.
Norveg - Folkelivsgransking 14, Universitetsforlaget 1970
Her fortelles at messing i gammel tid blei brukt som et hellig metall, særlig i sammenheng med sjukdom, død og begravelse.
Steen, Adolf: Sjiella
Kristiansand 1959
Omhandler bruk av messingringer som amuletter. Messing har i samisk tradisjon hatt en særlig magisk funksjon.
Storm, Dikka: Rávdnjemuotki - Straumseidet
Ottar 1 / 1999, s.40-45
I en artikkel om samisk bosetting på øyene utafor Tromsø, fortelles det om en slipestein som er funnet i ei gammetuft.
Thomassen, Ole: Lappenes forhold
Sámi giellaguovddáš 1999
Tobiassen, Anna Helene: Smeden i eldre tid.
Universitetsforlaget 1981
God bok om smedarbeid, sjøl om samiske forhold ikke er nevnt spesielt.
Utsi, Josef Isak: Boalddestit ruovddi ruoksadin
Min Áigi, 19.09.2003
Reportasje om smedkurs som Sámi duojáriid searvi arrangerte i Kárášjohka
Veimæl, Lill-Tove: Ráhkada albma sámeniibbi
Áššu, 16.01.2001, s.6-7
Reportasje om knivsmed Strømeng, Kárášjohka
Westfal, Ulf: Hur har man i nordisk arkeologi bestämt att artefakter och fasta fornlämningar tilhört samiska folkgrupper.
Umeå universitet, 1976
Zachrisson, Inger m.fl. (red): Möten i gränsland.
Samer och germaner i Mellanskandinavien.
Statens historiska museum, Stockholm 1997
Mye stoff om samisk jernalder med bilder av skraper, pilspisser, økser og andre jernredskaper fra gammel tid.
Arbeidsoppgaver |
Se gjennom litteraturlista her. Vet dere om andre skriftlige kilder? Står det for eksempel noe i lokale bygdebøker? |
Ei kritisk holdning bør man også ha til denne boka når man leser den. Under arbeidet med boka har vi vært avhengige av svært spredte skriftlige og muntlige kilder, samt gjenstander som det ofte har vært vanskelig å finne tilstrekkelige opplysninger om. Vi kan derfor ikke love at alt er 100 % rett, og det er mange saker vi gjerne skulle hatt mer opplysninger om. Dersom du som leser dette har noe å kritisere eller bidra med, håper vi at du tar kontakt med forfatteren eller forlaget.
Til starten på boka