Svein Lund:

JERNARBEID I SAMISK TRADISJON - del 3b

Sist oppdatert 21.11.2009

Innhold av del 3
3. NOEN TRADISJONELLE JERNTING
3.1. Kniv
3.2. Skraper for skinn og bark
3.3. Skjerding
3.4. Bjelle
3.5. Slededrag
3.6. Jernbeslag for pulk
3.7. Giisá
3.8. Sigd og ljå
3.9. Jakt- og fangstredskap
3.10. Trearbeidsverktøy
3.11. Skjellplog og skjelltang
3.12. Fiskeutstyr
3.13. Litt av hvert

3.3. Skjerding

Skjerding (samisk skirttet eller skerttet) er en jerngjenstand som brukes til å henge gryta over bålet i gamme eller lavvo. Den kan reguleres opp og ned med å henge ei løkke i hakk som er skåret inn i et flatt jernstykke. Her bruker vi ordet "skjerding" bare om en slik. Det finnes også enklere utstyr for å henge gryte i. Vanlig er å bare bruke kjetting med kroker. Denne kalles på samisk for "riggi". Det forekommer også utstyr som på et vis er en mellomting mellom skjerding og riggi, med form nærmest som skjerding, men bøyd til av ståltråd. Denne finnes i flere utgaver, en av dem er vist på bildet her:

skirttet - smijern Skjerdinger ved De samiske samlinger, Karasjok. Til venstre vanlige skjerdinger av smijern, til høgre ståltrådskjerding
(Foto: SL) skirttet - ståltråd Produktutvikling.
Johan Johannessen fra Porsanger laga denne på sveisekurs på 1980-tallet. Den nedre stanga med kroken for kjelen er klinka løst til plata som skal henge i hakka, så man kan dreie kjelen mens den henger over bålet.
(Foto: SL) skjerding - Porsanger

Man kan finne lignende skjerdinger i samiske og norske museum. Det viser at både samer og nordmenn har brukt og laga skjerdinger. Så vidt jeg vet er det ingen klar forskjell på samisk og norsk skjerdingtype, variasjonene går på tvers av etniske grenser. Likevel kan man i dag si at skjerding er typisk samisk, fordi denne blant samene i langt større grad har vært i bruk fram til vår tid. Bare blant samer har jeg sett skjerdinger i bruk.

Skjerdinger finnes i forskjellige varianter:
- Hakka er grunne eller djupe, spisse eller avrunda
- Øvre og nedre krok vender samme veg eller motsatt veg, eller det er mulig å svinge den nedre kroken.
- Øverst på den nedre stanga er det enten festa en løs ring som man henger på hakk i den øvre delen, eller stanga er forlenga med ei bøyd plate som det er skåret et spor i. Plata kan være smidd eller sveisa som en del av stanga eller den kan være klinka fast slik at det er mulig å svinge den nedre kroken.
Mange samiske museer har skjerdinger, men oftest har de ikke registrert hvem som har laget dem. I noen tilfelle har jeg spurt folk som har skjerdinger i privat bruk hvem som har laga disse, og det har da gjerne vært samer i lokalsamfunnet. Jeg har ikke hørt om noen som har laget skjerdinger i større omfang for salg.

skirttet - Røyrvik Deler av skjerdinger fra Røyrvik bygdetun. Noen av disse har nok vært brukt i gamme eller lavvo, andre over ilden i en peis slik som på bildet til høyre.
(Foto: SL) skjerding - Røyrvik

Hvordan lage skjerding?

skirttet - tegning Skjerding, slik den har blitt laga ved de samiske videregående skolene
(Etter blyanttegning av Aage Olsen) Kappeliste
Øvre krok: firkantstål 10 x 10 x 400 mm
Stamme: flatstål 5 x 40 x 750 mm
Nedre del: rundstål Ø8 x 1000 mm
Høydereguleringsløkke: rundstål Ø8 x 150 mm
Arbeidsbeskrivelse
- Varm opp og smi til kroken etter tegninga. Bank til nedre enden så den blir 5 mm tykk.
- Skjær ut 7 hakk i stammen. Du kan prøve ut inntil fire måter å skjære på, dersom dere har utstyr for det: skjærebrenner, plasmaskjærer, vinkelsliper og fres. Nederst på stammen skjærer du til slik at det blir 15 mm breidt og ennå litt smalere mot enden. Varm opp og bøy til med smitang.
- Sveis de to delene sammen med elektrodesveising.
- Den nedre delen varmer du opp og bøyer til kroken nederst. Øverst bøyer du til ei løkke som du sveiser igjen.
- Til slutt varmer og bøyer du høydeinnstillingsløkka, som du trer inn på løkka i den nedre stanga før du sveiser denne igjen.

Arbeidsoppgaver
1. Lag skjerding etter denne arbeidsbeskrivelsen. Er det noe du velger å gjøre på en annen måte? Hvorfor? Forsøk å skjære ut hakka med forskjellige verktøy. Hviilken metode er etter din mening den beste? Hva var vanskeligst? Hvordan fungerer skjerdingen? Er det noe som du bør forbedre?
2. Hva slags skjerdinger / riggier er / har vært i bruk i deres distrikt? Hva kalles disse lokalt?

3.4. Bjelle

Bjeller er brukt i hundrevis av år i husdyrhold og reindrift. Hvor langt tilbake man har brukt bjeller er vanskelig å si, men det er funnet bjeller både av bronse og stål fra vikingtida.

bjeller - Historiska museet Blant de eldste bjellene som er bevart er noen små bjeller av bronse fra vikingtida, funnet på Björkö i Mälaren. Arkeologer mener de har vært brukt som barneleiker, da de er funnet i barnegraver.
(Foto: Historiska museet, Stockholm) skolebjelle Bjeller har hatt mange slags funksjoner. Her er skolebjella til en svensk "nomadskola", plassert på lærerens skolekiste. Bildet er fra Samegården i Kiruna.
(Foto: SL)

Bruk av bjeller

Bjellene har hatt mange funksjoner, bl.a. å fortelle gjeterne hvor dyra er, å samle flokken eller lede den i en bestemt retning og å skremme rovdyr. Bjeller har også vært hengt på seletøyet og/eller på sleden ved kjøring med rein eller hest.

I noen land har bjeller også blitt brukt som musikkinstrument, men det er ikke kjent i samisk tradisjon. Blant jakutene i Sibir er det kjent at noaider (shamaner) brukte bjeller på klærne og blant hanti-folket kunne kvinner pynte seg med mange små bjeller på pesken.

bjeller - Arjeplog Silvermuseet i Arjeplog har samla mange slags bjeller.
(Foto: SL)

Typer av bjeller

Bjeller varierer både i form, størrelse, materiale og framstillingmåte. Bjeller kan være runde, ovale, rektangulære eller kvadratiske i tverrsnitt. De aller fleste er koniske, men det forekommer også sylindriske bjeller og bjeller som er videst på midten og trangere i åpninga.

Bjeller har vanligvis blitt laga av stål eller av kopperlegeringer som bronse, messing og nysølv. Det er to hovedtyper av framstillingsmetoder: støping og knekking av plater. Støpte bjeller kan være av messing, kopper eller bronse, tynnplatebjeller er som regel av stål, men det finnes også slike bjeller av kopper og messing. Tynnplatebjeller kan være sammenføyd på mange måter: lodding, sveising, klinking og bukking.

Ofte er stålbjeller belagt med messing eller ei blanding av messing og kopper. Det er flere metoder for å legge på belegget. Det enkleste er å varme opp med gass (helst propan) og smelte utover messingtråd. En annen metode er å putte biter av messing og kopper inn i bjella, pakke bjella inn i leire og varme opp dette i smiessa. Så snur man rundt på dette så metallet renner rundt bjella og dekker den helt.

Hvilken type bjelle man har brukt har dels variert med dyreslag og størrelse, dels med hvilke bjelletyper man har hatt tilgang på. Noen steder har rein, sauer og kyr hatt forskjellige slags bjeller. Man kunne høre hva slags dyr det var sjøl om man ikke så dem. I andre områder synes denne forskjellen å ha vært mindre.

Reinbjeller har oftest rektangulært tverrsnitt og er laga av stålplater, ofte med belegg av messing. Kubjeller har ofte kvadratisk tverrsnitt og er ofte støpte. Sauebjeller er mindre enn reinbjeller, men de har gjerne samme form og materiale.

Reinbjeller har ofte kortere handtak enn andre bjeller. Årsaka er at reinen ikke har klave, bjella henger i ei lærreim.

Størrelsen på reinbjellene kan variere etter bruken, f.eks. er kjørereinbjelle (heargebiellu) gjerne større enn simlebjelle (áldobiellu). På samisk har forskjellige bjeller navn etter størrelse og lyd. Ei stor kjørereinbjelle, som har en djup lyd, kalles for roŋge, ei bjelle som har en høy lyd kalles skiŋga.

Når man kjørte med hest, var det vanlig å bruke dombjelle (golka), ei rund, innhul bjelle med kuler inni. Både for hest og rein kunne seletøyet ved særlige anledninger bli pynta med små koniske bjeller, som hadde rundt tverrsnitt og var støpt i messing eller bronse. Slike bjeller kalles på samisk divga. De kunne også være dekorert med et mønster.

golka - dombjelle Denne fine dombjella finnes på en gård i Kárášjohka.
(Foto: SL) bjeller - Ellila Terje Ellila i Austertana har samla et hundretalls bjeller. Her viser han fram ei støpt bronsebjelle, mens en del av bjellesamlinga hans ligger på bordet.
(Foto: SL)

Bjelleproduksjon før og nå

Det er ennå mange bjeller i bruk i reindrift og fedrift, og mange har også tatt vare på bjeller som ikke lenger er i bruk. Svært mange museer har bjeller, noen av dem ganske store samlinger, og noen privatpersoner har store samliger av bjeller. Ofte vet likevel eierne lite om hvor bjellene kommer fra og hvem som har laga dem. Det er derfor vanskelig å si hvor mange bjelleprodusenter det har vært og i hvilken grad de som trengte bjeller har laga dem sjøl.

Før var det mange som laga bjeller til seg sjøl, gjerne også til naboer og kjentfolk. Det har også vært lokale bjellesmeder, både samer og ikke-samer, som har laga bjeller i noe større omgang for salg, men det er vanskelig å få oversikt over dette.

På norsk side synes tynnplatebjeller eller blikkbjeller å ha vært det vanligste både for rein og sau. På finsk side har støpte bjeller vært mer i bruk. Tradisjonelt hadde disse høyest status, fordi tynnplatebjeller var noe som "alle" kunne lage. Det fortelles at det var vanlig at reineiere og bønder her laga bjeller sjøl. De støpte bjellene kom fra et bjellestøperi sør for Rovaniemi. Også flere steder i Norge har det vært støpt bjeller, blant annet i Beiarn i Nordland.

I dag er det knapt noen som lager bjeller hjemme lenger. Det finnes noen få produsenter som lager bjeller for salg. Bønder og reineiere over hele Norge kjøper bjeller fra Os husdyrmerkefabrikk i Østerdalen. Det er blikkbjeller av stål, som er punktsveisa og har belegg av messing. Bjellene lages i 7 størrelser, 55 - 120 mm (bredde = høyde), man kan velge mellom handtak på langs eller på tvers. I fabrikkens varekatalog er det skrevet hvilke bjeller som passer til geit, sau, kalv, kvige, ku eller hest. Derimot står det ingen ting om rein i katalogen. Forretninger som selger til reindrifta sier at de selger alle størrelsene som reinbjelle.

Et verksted i Lyngen i Troms har produsert en noe annen bjelletype. Disse er av 1 mm stålplate, uten belegg, og de er sveisa sammen.

reinbjeller Bjeller har vært laga i mange størrelser. Her er en av de minste sammen med en av de største. Begge har trolig vært brukt til rein. Fra samisk utstilling i Tromsø museum.
(Foto: SL) støpte bjeller Støpte bjeller med reinhode. Lignende bjeller er laga i alle fall med geit og trolig også andre dyr. Fra samlinga til Odd Roar Stenby, Blaker.
(Foto: SL)

bjeller - Vasara bjelle - Røyrvik
Disse blikkbjellene har forskjellige typer av "reimløkker" og er og sammenføya på forskjellige vis. Eier av bjellene er Nora Vasara Larsson, Östersund.
(Foto: SL) Denne bjella fant vi på Røyrvik Bygdatun i Nord-Trøndelag. I sørsamisk område har flere bjellesmeder har laga slike bjeller. Merk formen på reimløkka. Hvordan man lager denne er skildra i boka Klassiskt järnsmide av Noren/Enander.
(Foto: SL)

Hvordan lage bjelle?

Vi skal her vise to forskjellige bjeller, ei stor og ei lita. Den første er den største typen av reinbjelle, såkalt roŋge.

bjelle 1a bjelle 1b

Bruk ei stålplate som er maksimum 1 mm tjukk, det beste er 0,8 mm. Først merker du opp formen på bjella på plata. Vær nøye når du merker, bruk linjal og rissenål. Deretter klipper du ut plata med platesaks og blikksaks. Knekk først den nedre kanten 1800 i knekkemaskin. Så knekker du så bjella får rette formen, og til sist flikene på enden av toppen. Når du ikke kan komme til med knekkemaskin, bør du bruke klubbe eller hammer av tre-, gummi-, plast eller kopper. Så langt som mulig bør du unngå å bruke stålhammer, da denne lager stygge merker. Du kan banke mot en ambolt eller lage en mal av tre som du banker eller knekker plata mot.

Når alt er på plass, skal vi føye sammen plata. Det kan man gjøre på flere måter; gassveising, MIG- eller TIG-sveising, punktsveising eller bronselodding. Punktsveising kan være det raskeste, dersom du har tilgang på slikt utstyr. Dersom du sveiser må du være svært forsiktig så du ikke brenner hull, ettersom platene er så tynne. Du bør også sveise eller lodde på innsida i den grad du kommer til. Da blir lyden bedre.

Så kommer det som kanskje er det vanskeligste; lage og feste tre små deler: løkke for reim, løkke for kolv og sjølve kolven.

Kolv:
Kolven skal være breiest i nedre enden. En mulighet er å smi denne slik at den blir gradvis tjukkere. En annen er å dreie den til av for eksempel 8 mm rundstål som du dreier ned til 4-5 mm, med unntak av den nederste delen. En tredje er å bruke 4 eller 5 mm rundstål, som du gjenger i enden og skrur to muttere på. Øverste enden av kolven varmer du opp og bøyer til ei løkke.

Kolvløkke:
Av 4 eller 5 mm rundstål lager du ei løkke, som du bøyer til som på tegninga. Det kan være vanskelig å komme til å sveise denne inne i bjella. Du kan da bore to 5 mm hull i toppen på bjella, stikke løkka gjennom disse og sveise eller lodde på utsida. Heng kolven i løkka før du sveiser denne fast. Noen bjeller har reimløkka og / eller kolvløkka snudd andre vegen, etter langsretninga på bjella, slik du ser på bildene nedafor her.

Reimløkke:
Klipp en stålbit på 0,8 x 20 x 54 mm. Merk 4 mm på hver side og knekk i 180⁰ så den blir 12 mm brei. Bøy denne i valse eller bank til så du får en halvsirkel. Sveis denne fast slik du ser på tegninga.

Her er tegning av ei mindre og enklere bjelle, der kolvløkka er snudd i bjellas lengderetning. Her bøyer du ikke opp den nederste kanten. Denne bør lages av litt tjukkere stålplate, for eksempel 1,0 mm. For øvrig følger du arbeidsbeskrivelsen for den store bjella.

lita bjelle 1 lita bjelle 2

Arbeidsoppgaver
1. Lag ei bjelle etter denne arbeidsbeskrivelsen. Har du forslag til andre framgangsmåter? Hva var vanskeligst? Hvordan blei lyden på bjella di?
2. Hva slags bjeller er / har vært i bruk i ditt distrikt? Hva kalles disse bjellene lokalt? Hva kaller man de forskjellige delene av bjella?
3. Lag en teknisk tegning av en annen bjelletype som du kan lage. Denne kan være en mellomting mellom disse to bjellene, der lengda = høyda er for eksempel 80 mm, eller den kan for eksempel ha kvadratisk eller rundt tverrsnitt. I tillegg til det du ser på tegninga skal du også tegne inn kolven.

bjelle - Karasjok Bjeller kan også brukes til annet enn å henge på dyra. Denne står i resepsjonen på De samiske samlinger i Karasjok. Bjella er laga av museets vaktmester, Torolf Bjørnback
(Foto: SL)

3.5. Slededrag

Da sledene blei trukket av hest eller kjørerein blei de kopla til trekkdyret med skjæker av tre, på samisk kalt "áisá". Noen ganger blei det smidd til et stykke av jern, som blei festa på enden av hver skåk.

I vår tid har skuter og andre motorkjøretøyer for det meste overtatt som trekkraft. Da de første skutrene kom, fant folk fort ut at de gamle slededraga for rein og hest var uhøvelige, og de begynte å eksperimentere med andre måter å koble sleden til skuteren, bl.a. gamle bildekk. Allerede i 1963 laga bilmekanikeren Hans Guttorm i Ohcejohka / Utsjoki det første slededraget av stålrør. Dette var omtrent samme modell som fortsatt er i bruk.

saverihkku rislareahka
Denne gjenstanden, som er i magasinet til De samiske samlinger i Karasjok, har være brukt til kjøring med hest og slede. Den har vært i enden av slededraget og vært kopla sammen med en jernkonstruksjon som er skrudd fast i sleden. På samisk kalles denne for ruopma eller sáverihkku, vi har ikke funnet noe norsk navn.
(Foto: SL) Gamle og nye transportmidler. Tradisjonell samisk personslede (rišlareahka) med drag av stålrør.

(Foto: SL)

Hvordan lage slededrag?

Det er mange slags materiale som kan brukes til å lage slededrag. Jeg har sett dem av både kompakt rundjern og av firkantrør, men det beste er å bruke vanlige svarte runde rør. Dersom du bruker galvaniserte rør, må du slipe bort galvaniseringa der hvor du skal sveise og samtidig være nøye med å bruke avsug.

På Samisk videregående skole og reindriftssskole har både elever og lærere i mange år forsøkt seg på forskjellige former for slededrag. Ut fra disse erfaringene laga vi denne arbeidstegningen:

aisa - tegning Slededrag av stålrør.
(Tegning: Per Aarseth / SL)

For å ta opp risting og slag mellom sleden og skuteren, er det mange som legger enten ei spiralfjær eller et stykke gummislange inn på det indre røret bak dragløkka.

Kappeliste
Bruk helst svarte rør.
2 stk ¾" rør 1800 mm
1 stk. ¾" rør 750 mm
1 stk. ¾" rør 150 mm
1 stk. ¾" rør 20 mm
1 stk. 5/8" rør 220 mm
3 stk. løkker

Arbeidsbeskrivelse
Kapp to 1,8 m lange ¾" rør og merk dem med kritt 1 m fra den ene enden. Bøy røra i rørbøyingsapparat omtrent 30 grader der som du har merka. (kontroller med gradvinkel). Når du har bøydd det ene, bruker du dette som mal når du bøyer det andre, slik at du får samme vinkel. Kapp to ¾" rørbiter: et 750 mm langt og et på 150 mm.
Sett de bøyde røra mot en rett kant, med 750 mm mellomrom. Merk på dem vinkelen du må kappe for festet til dragløkka. Kapp røra i denne vinkelen og slip slik at alt passer sammen, Du må slipe til så godt at det ikke blir mer enn 1 mm åpning. Sveis delene sammen med elektrisk lysbuesveising eller MIG.
Kapp et rør på 5/8" x 220 mm og tilpass slik at det går lett gjennom det korte røret.
Løkkene bør helst være av fjærstål eller annet hardt stål, da de er utsatt for stor slitasje. Dersom du har ei gammel spiralfjær kan du kappe av denne. Så bøyer du til en ring, sveiser sammen og sveiser denne fast til røret. Klem rørendene litt så løkkene passer bedre inn før du sveiser. Tilslutt sliper du bort ujevne sveiser dersom det trengs og maler draget.

Arbeidsoppgaver
1. Lag slededrag etter arbeidsbeskrivelsen. Er det noe du valgte eller måtte gjøre på en annen måte? Hvorfor?
2. Tegn detaljtegning av den fremste delen. På detaljtegninga skal det være med spiralfjær.

3.6. Pulkjern

Pulk eller kjerris (samisk geres, bulkur) er en form for slede for kjøring med rein. Pulker har vært brukt over hele det samiske området, i tillegg har i Nord-Finland pulken vært brukt av finlendere som dreiv med rein. Vi kan dele dem inn i kjørepulker for folk og transportpulker for varer. Transportpulkene kan være åpne eller lukka.

geres - Karasjok Pulker med jernbeslag på De samiske samlinger i Karasjok.
(Foto: SL.)

Kjørepulkene har svært ofte jernbeslag, på bakstykket og i baugen. Disse er uttrykk for en særegen samisk smiarbeidstradisjon. Jerna skal holde sammen plankene som bakstykket er laga av, samtidig som de fungerer som dekorasjon. Jernet i midten har en ring, der man kan feste tauet til den neste pulken eller kjørereinen. På samisk kalles dette jernet derfor riekkisruovdi (ringjern). Transportpulkene har normalt ikke jern, men det finnes enkelte unntak. De har da bare ett jern, ringjernet.

pulker Tromsø museum Pulker fra Tromsø museums magasin. På bildet til venstre ser vi at jerna har vært brukt både til å holde sammen plankene i bakstykket og som dekorasjon. Man er til og med malt med en annen farge rundt jerna. På pulken til høyre er jern bare brukt til å holde sammen, her er ingen utsmykking og det er malt over jerna slik at de sees minst mulig.
(Foto: SL) pulk fra Kiruna

Slike pulkjern har vært brukt i nordsamisk område, men det synes som denne skikken ikke er kjent i sørsamisk område. Ei årsak til dette kan være at i nord er det ikke så store trær. Man laga derfor bakstykket til pulken av to eller tre treplanker. I sørsamiske områder laga man derimot ofte bakstykket av ett bredt trestykke, og hadde derfor ikke det samme behovet for jern til å holde bakstykket sammen. I lulesamisk område har det vært brukt pulker både med og uten jernbeslag.

pulk - Nordiska museet pulk fra Kiruna
Spesielt forseggjort pulk. Denne er også sjelden fordi den er fra nordsamisk område, men bakstykket er laga av ett stykke tre. Øverst på bakplata er det et monogram av kopper. Denne har kanskje vært brukt til å kjøre spesielle øvrighetspersoner. Pulken står på Nordiska museets magasin i Julita. Den kommer fra "Norra Lappland, Finland", men museet har ingen opplysninger om hvem som har laga og brukt den.
(Foto: SL) Denne pulken kommer fra Gárasavvon (Karesuando), eier er Nora Vasara Larsson, Östersund. Her er jerna skåret ut av stålplate.
(Foto: SL)

De fleste pulkene i nordsamisk område har det samme hovedmønsteret; på midten et loddrett jern som er delt i toppen, på hver side er jern som er symmetriske og bøyd oppover. Det er likevel store variasjoner, både mellom forskjellige distrikter og mellom de enkelte smedene. I Finnmark og i Finland ser pulkjerna vanligvis ut omtrent som på det første bildet og på forsida til denne boka. I Nord-Sverige og i Ofoten/Sør-Troms har man brukt å lage jerna slik som man ser på de neste bildene.

pulk fra Kiruna Pulk fra museet i Samegården i Giron (Kiruna). Her er jerna smidd.
(Foto: SL) pulk fra Rovaniemi Pulk fra finsk side, brukt av Jouni Magga i Guhttur.
(Foto: Lapin maakuntamuseo, Rovaniemi)

I mange tilfeller er pulkjerna tydelig smidd, mens andre synest bare å være skåret ut av stålplate. I Kárášjohka fortelles det at noen eldre folk kan se på en pulk hvilken smed som har smidd jerna. Det sies også at mange av disse jerna blei smidd på finsk side. Noen pulker fra finsk side ser ut som en mellomform mellom pulkene i Finnmark og i Norrbotten.

pulker Nordiska museet Til venstre et svært sjeldent tilfelle av lukka transportpulk med ringjern. Denne kommer fra Jukkasjärvi og skal være eid av forfatteren Johan Turi.
Pulken til høyre er fra Jokkmokk eller Gällivare.
Nordiska museet, magasinet i Julita.
(Foto: SL)

Arbeidsoppgaver
1. Vet dere om pulker med jernbeslag? Er det mulig å fiunne ut hvem som har laga dem? Ta gjerne et bilde og send til forfatteren av denne boka.

3.7. Skrin (Giisá)

Gammelt skrin (giisá) fra Stabbursnes naturhus
(Foto: SL)

Noen få eldre skrin er forsynt med mer forseggjorte jernbeslag, som denne fra Nordiska museets magasin.
(Foto: SL)

En annen samisk bruksgjenstand som ofte har beslag av jern, er skrin (giisá). Noen har bare et enkelt tynt stålband, mens andre har smidde beslag.

giisa - Sakari Saijets Disse skrina har duodjielever laga på skolen.
Den til venstre har Sakari Saijets laga på Samernas folkhögskole i Jokkmokk, der duodjielevene laga også jerna sjøl.
Den til høyre, som Paula Simonsen laga på Samisk videregående skole og reindriftskole, har ferdige jernbeslag fra fabrikk.
(Foto: SL) giisa - SVSRS

giisá - Jamtli Fra Jamtli historieland i Östersund. Her er skrin som er prega av både samisk og svensk tradisjon
(Foto: SL) kiste - Silvermuseet Ikke bare skrin, men også store kister har jernbeslag. Denne står på Silvermuseet i Arjeplog.
(Foto: SL)

Arbeidsoppgaver
1. Vet dere om pulker og skrin med jernbeslag? Er det mulig å finne ut hvem som har laga dem? Ta gjerne et bilde og send til forfatteren av denne boka.

Til starten på boka

Til neste del

Til startsida

sveilund@online.no


Disse blikkbjellene har forskjellige typer av "reimløkker" og er og sammenføya på forskjellige vis. Eier av bjellene er Nora Vasara Larsson, Östersund. (Foto: SL)	Denne bjella fant vi på Røyrvik Bygdatun i Nord-Trøndelag. I sørsamisk område har flere bjellesmeder har laga slike bjeller. Merk formen på reimløkka. Hvordan man lager denne er skildra i boka Klassiskt järnsmide av Noren/Enander. (Foto: SL)


Denne gjenstanden, som er i magasinet til De samiske samlinger i Karasjok, har være brukt til kjøring med hest og slede. Den har vært i enden av slededraget og vært kopla sammen med en jernkonstruksjon som er skrudd fast i sleden. På samisk kalles denne for ruopma eller sáverihkku, vi har ikke funnet noe norsk navn. (Foto: SL)	Gamle og nye transportmidler. Tradisjonell samisk personslede (rišlareahka) med drag av stålrør. (Foto: SL)