Odd Mathis Hætta: Samiske historietimer

Historietime 1 – Nordisk samekonferanse 1968

Den 6. nordiske samekonferansen blei holdt i Hetta 16.-19. august 1968.

Dirigentbordet besto av Per Idivuoma, Karesuando, Johannes Helander, Utsjok og Odd Mathis Hætta, Kautokeino.

På talerstolen Nordiske sameråds leder, professor Israel Ruong, Uppsala, og generalsekretær Kalle Nickul, Helsingfors. Ytterst til venstre med ryggen til, rådets seksjonsleder i Finland, Reidar Suomenrinne, Utgsjok. Han omkom i flyulykke St.Hansaften 1974, da flere var på vei til Den 8. Nordiske samekonferanse, som ble holdt i Snåsa.

Historietime 2 – Samisk dukketeater 1967

Mikku Mát'te ja su us'tibat hadde premiere i Karasjok lørdag 22. juli 1967. Forestillingen var finansiert av Riksteateret, Riksteatern (Sverige) og Svenska teatern (Finland), skrevet av Willi Nordrå (opprin. Hammerfestgutt), og hadde også dukker, kulisser og materiell opplegg. Birgit Strøm (hun med Tittentei i NRK) var instruktør, og oversatt av Thor Frette.

Premiere Karasjok 22.7.1967, så turne Enare (24.7.), Utsjok 25., Polmak 26., Karlebotn 27., Tana 28., og Indre Billefjord 29. juli. Videre Masi 30. og Kautokeino 31. juli, og avsluttet i Hetta 1. august 1967. Seinere turne i Nord-Sverige, Nord-Finland og Oslo. Hovedrollen Mikku Mát'te hadde Haldis Helander, Kristian Nymo spilte ulven (passet meget godt i rollen!), Anne Kirsten Engstad var kråkemor (Birgit Strøm sa at hun spilte bedre enn de på Det norske Teatret i Oslo), jeg hadde to roller, uglen og vismannen. Andre roller var hunden Sampo, reven, reinflokken, harene pannekakemester fordelt mellom, Marit Holm Varsi, Randi og Trygve Madsen.

Historietime 3 – Sameliste 1969

24. juni 1969 (St.Hansdagen) for 47 år siden i 2016 stilte man Samefolkets liste ved Stortingsvalget 1969. Det var like etter det første ordinære landsmøte i NSR som ble holdt i Karasjok 22.-24. juni 1969. Om ettermiddagen ble lista satt opp og det formelle gjort. Jeg hadde ingen offisielle verv, men ledet møtet og satt opp lista. Seinere ringte professor Vilhelm Aubert (UiO) meg og spurte om vi trengte hjelp. Jo, vi hadde ikke penger og han hadde royality til gode hos Pax forlag. Der ble programmet og plakaten , trykket, bare 100 plakater, - Aubert betalte!. De få plakater som finnes igjen, har betydelig samlerverdi i dag. Hans Eriksen i Karasjok var tillitsmann for lista. Det var en aggressiv og massiv kritikk i norsk-norske aviser, spesielt Ap-pressen med Finnmarken, FD og Nordlys som de mest aggressive. Jeg var redaktør i Sagat (1968-1974), så jeg fikk også på pukkelen!

Historietime 4 – TV-serien Ante 1975

Ante var en TV-serie i 6 episoder á 25 min., sendt 4.jan. – 8.febr.1975 (reprise 1977, 1982, 1987) og som film (bare 50 % av TV-serien; mange scener og roller var klipt bort) med premiere i Alta 2. juledag 1976.

Jeg var mye involvert fordi forfatteren Tor Edvind Dahl kom til meg i Vadsø i februar 1973 for å søke samarbeid. Jeg hadde vært internatlærer i Kautokeino (1963-64) og i Karasjok (1966-69) og kjente mange flinke skoleelever. Jeg foreslo at vi tar hovedrollene fra Karasjok og spille inn på Kautokeino skoleinternat (jeg var jo konsulent på Finnmark skoledirektørembete og hadde god kontakt med skolene). Eli og jeg hadde hatt de flinke Porsangerbarna i klassen, så jeg foreslo den yngste, 7-åringen Sverre, og slik ble det. Nils Utsi hadde en stor rolle og hadde også personregi, men Kjell Karlsen arrangerte musikken (Antejoiken som Ellen Anne Buljo joiket). Jeg hadde også en mindre rolle som onkel til Ante (to-tre steder rundt ett minutt i TV-serien).

Filmen viste at mange barn hadde det tungt på skolen og på internatet. Jeg var i to uker med på den første innspillingen i august 1973 som foregikk i Kautokeino.

Det ble et ramaskrik i pressen. Navnet mitt var på rulleteksten. Både fra journalister og med mange leserbrev, ikke bare i nord-norske aviser, men også i hovedstadspressen. Et eksempel: "Og hvor fikk forfatteren de mange ville idéene fra? Det måtte jo være fra "eksperten" Hætta. Etter min vurdering må Dahl ha skrevet med påholden penn." (leserinnlegg Finnmark Dagblad febr. 1975).

Journalist Ulf Jørgensen (seinere redaktør i Altaposten) skrev allerede etter 1. episode, 7. januar 1975 at dette burde man ha "vært forskånet fra." FD 11. febr. 1975 over tre spalter: "Ante-serien inn for Kringkastingsrådet." [fordi] "Manuskript og produksjon er ikke i tråd med de reelle forhold". Ja, det var kraftig kritikk, men tidene har forandret seg.

Historietime 5 – Samisk i islandsk rune

Det første skriftbelegg av et samisk ord er på en rune i Island. Dette har jeg skrevet om i boka De eldste skriftkilder om samer, som blei gitt ut i 1980. Her en faksimile fra boka.

Men når og hvor kom den første bok med samiske tekst. Her er 4 alternativer: Var det i: 1619, 1728, 1825 eller 1878? Trykt i: Sverige, Norge, Finland eller Russland? En dag kommer svaret her, men prøv å finne ut!

Historietime 6 – Første trykte bøker på samisk

(1) Kyrkoherde Nils Andersson (latin: Nicolaus Andreæ) fra Piteå som får trykket en ABC-bok på lulesamisk i Stockholm i 1619. ”ABC Book på Lappska Tungomål/stält och reformerat aff NICOLAO ANDREÆ Pastore Pittehnsi, Stockholm anno Christi 1619”. Samme år gir han ut: ”En lijten Sångebook/huruledes Messan skal hållas/läsas/eller siungas på Lappsko - Stålt och sammansatt Aff NICOLAO ANDREEÆ Pastore in Pitha”.
I 1648 ga kyrkoherde Johannes Tornæus ut ”Manuale Lapponicum” på hele 950 sider, med bl.a. Salomos salmer og ordspråk.
I 1669 kom ”Manuale Lapponicum” (365 sider) Olao Sthephani Graan.
I 1726 kom en 16-siders ABC-bok på umesamisk dialekt.
Fram til år 1800 kom det 29 bøker på samisk i Sverige, bl.a. 6 ABCer og 9 katekismer. Nytestamentet på lulesamisk dialekt i 1755: ”Ådde Testament Same Kiäli puoktetum”.

(2) I Norge første bok på samisk i 1728 ved misjonæren Morten Lund som oversatte og ga ut Luthers lille katekismus i København 1728.
I 1763 ble det gitt ut en 155-siders salmebok: ”Mutton Laulagak Majt Ibmejj Gudnen ja Samijdi Baijas Rakadussan”.
Den aller første ABC-boka som ble gitt ut i Norge, var på samisk. Den ble gitt ut i Trondheim i 1767, ved Knud Leem. (Eldste ABC-bok på norsk kom ut i Trondheim 1779).
Til år 1800 gitt ut 4 katekismer og 2 ABCer på samisk.

(3) I Finland første bok på samisk i 1825, Matteus evangelium på Utsjok-dialekt.

(4) Russland i 1878 (trykt i Helsinki): Matteus evangelium på Kildin-dialekt (kap.1-22) og Akkaladialekt (kap. 23-28).

Ikke mange samiske bøker på 1600-tallet og mot 1800, men samisk var introdusert som et skriftspråk, og det fikk stor betydning i tiden framover.

Første monografier om samene

(1) Olaus Magnus, 1555:Historia de gentibus septentrionalibus [svensk 1951: Historia om de nordiska folken, 1090 s]. Roma

(2) Johannes Schefferus, 1973: Lapponia [engelsk utgave 1747, faksimile 1971, 147 s. Svensk kom.utg. 1956; 487 s]. Frankfurt am Main. Faksimile 1971

(3) Knud Leem, 1767: Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afguds-dyrkelse. To tillegg: E. J. Jessen-S [730 s]. Köbenhavn. Faksimile 1956, 1975

(4) Gustaf von Düben, 1873: Om Lappland och Lapparne, företrädevis de svenske. Etnografiske studier [562 s]. Stockholm. Faksimile 1977

(5) Nicolai Charusin, 1890: Russkie loparij [ca 430 s]. Moskva

Historietime 7 – Ordet same første gang i sagalitteraturen

Før jeg kommer tilbake til den nære samtidshistorie, skal jeg ta med noe fra eldre historie: Ordet SAME. Etterpå om samisk kulturreisning på 1960- og 1970-tallet (se nedenfor).

Flere sagaer omtaler samer, men alltid under betegnelser finner. Men i Vatndøla saga (1230-1270) er betegn­elsen "same" for første gang i skriftform; semsveinar.

Det skulle gå flere hundre år til neste skriftbelegg på same forkommer i det nordiske område. I et brev i 1252 til paven fra kong Håkon 4. Håkonsson (1217-1263) skriver kongen at SAMBITÆ - skal underlegges kongen. Dette er det andre skriftbelegg på betegnelsen ”same” som er kjent. Det ser ut til at i den eldste sagalitteraturen blir FINN ikke bare brukt om samene, men har flere betydninger, bl.a. i sin alminnelighet om folk nordfra, og om folk som kunne utøve trolldom og magi. Det er derfor ikke uten videre gitt at hver gang ordet ”FINN” forekommer i sagalitteraturen, referer det seg alltid til samefolket. Blant forskere innen norrønt har dette vært antatt mange decennier (tiår) før Sametinget ble opprettet.

Det er ikke sikkert at Snorres beretning om Harald Hårfagre og Snøfrid, finnekonge Svåse, hadde noe med samer å gjøre. Det kunne likegodt vært en høvding nordfra (altså ikke-etnisk betegnelse). Men i dagens samepolitisk (Sametinget) sammenheng har dette vært brukt – og brukes alt det er verdt. Det er altså ikke vitenskapelig belegg for ensidig å hevde at det norrøne og tidlig mellomnorske begrepet FINN er synonymt med dagens begrep SAME.

Vatndøla saga og Flateyarbok

I Vatnsdøla saga, skrevet 1230-70, møter man finner som ser inn i framtiden, dvs. spår. Vatndøla saga er en av de sju lengre islandske ættesagaer. Den handler om Ingemund den gamles slekt. Skueplassen er Vatnsdal i Nordlandet (på Island).

Men før emigrasjonen skjer dette: En trollkyndig samekvinne (”Finna ein fjolkunnig”) blir hentet til et gjestebod for å spå. Beretningen vitner om sterk tro på samekvinnens evner til å se inn i fremtiden. Denne troen blir styrket av merkelige tegn som hadde karakter av virkelig trolldom som gjaldt Ingemund den gamle.

Samekvinnen sier til ham at Ingemund kommer til å slå seg ned på Island, og som tegn forteller hun at et sølvlodd er forsvunnet fra pungen hans og det befinner seg på det holtet hvor han kommer til å bygge. Loddet var borte! Ingemund sender da bud på tre «semsveiner» - samegutter - som han ber om å fare til Island og lete etter loddet. De skulle samtidig undersøke naturforholdene på stedet. Denne reisen gjorde de på tre netter - mens de var innestengt i et rom.

Flateyjarbok er et islandsk kalveskinnshåndskrift skrevet omkring 1390 av to prester, Jon Tordsson og Magnus Torhallsson. Boka er et samleverk med stoff fra forskjellige kilder. Innholdet er mangfoldig. Mest plass tar sagaene om bl.a. Olav den Hellige. Det er mye legendarisk stoff, bl.a. om Olav Trygvasson (995-1000). Her fortelles det at kongen en gang oppsøkte en same for å få vite mer om sin framtid. I samme bok heter det at Tore Hund gjorde det samme.

Historietime 8 – Samisk kulturreisning på 1960- og 70-tallet.

Lenger ut i serien skal vi se litt på den nære historie med gryende samisk kulturreisning, 1960- og 70-tallet (det begynte da, og ikke som noen tror på 1980-tallet med Altaaksjonen – det var ti år seinere).

Satire ble ikke tolerert, og da Knut Johnsen (nufte) fikk sine ideer realisert gjennom den dyktige tegneren Kirstin Biti, ble det ramaskrik. De store borgerlige partier (Ap og Høyre) følte satiren rokket ved samfunnets fundamenter, særlig i deres samepolitikk. Andre dyktige debattanter/tegnere rundt 1970 var bl.a. Egil Utsi, Nils Viktor Aslaksen og Arvid Sveen. De (og flere) andre inspirerte meg som redaktør i Ságat (deltid 20 %). Jeg skal komme tilbake seinere, men her en satire da Aps Trygve Bratteli var statsminister (1971-72, 1973-76). Dette ble Ap, Høyre og de småborgerlige partifolk rasende på. Det rokket ved deres samepolitikk!

Historietime 9 – Sang på samisk forbudt

Forbudt å synge ”Hvor herligt er mit Fødeland”!
Dette er er et av de få tilfellene da en tekst ble forbudt i norsk skole:
"Mu schaddamænam hærvas lea" ble kalt Fjeldfinnernes Nationalsang. Derfor ble det forbudt å synge den på skolen.

På 1880-1890-tallet fulgte myndighetene med nøye med hvordan situasjonen utviklet seg. Det ble ikke lagt hindringer i veien for Finnemisjonen som ble stiftet i 1888 av bl.a. biskop J. N. Skaar (biskop 1885-92). Biskopen var sterkt imot fornorskningen, og den nye biskopen W. Böckmann (1893-1909) fortsatte Skaars linje, men da var det slutt når han gikk av.

På 1860-tallet kom det forslag om at Norges Grunnlov skulle oversettes til samisk. Stortinget og departementet stilte seg positivt til dette, og professor J. A. Friis fikk i oppdrag å oversette grunnloven. Han tok på seg oppdraget, men på grunn av hans mange oppgaver, ble ikke oppdraget prioritert, - og det kom heller aldri noen oversettelse.

Fram til 1900 ble det fremdeles gitt støtte til utgivelse av bøker på samisk.

I 1889 ble det gitt ut en samisk nasjonalsang: ”Mu schaddamædnam hærvas læ” (”Fjeldfinnernes Nationalsang”) som var fritt oversatt fra norsk ”Hvor herligt er mit Fødeland”, en oppstemt nasjonalsang, skrevet av S. O. Wolff i 1822. ”Mu schaddamædnam hærvas læ” var skrevet av Abraham W. S. Brun (f. 1828) mens han var lærer i Nesseby. Det ble forbudt å bruke sangen i skolen fordi det ble oppfattet som direkte i strid med lov og instruks av 1880 (fornyet i 1898, som er mer kjent enn 1880-instruksen, selv om ordlyden er nærmest identisk).

Nå kan du istemme den forbudte samiske ”Nationalsang”!

Historietime 10 – Hvordan oppsto ČSV

Hvordan oppsto ČSV og hvordan ble det kjent?

ČSV er ikke dulgt bare for de unge, men også for like mange eldre. Mange har tatt æren for at de sto bak, at de hadde initiativ eller var sentralt bak bokstavene.

Men ingen kan nekte for at redaktør Anders Guttormsen (1989-1986) i Nuorttanaste og lærer Johan Jernsletten (f. 1940) en vinterkveld i 1972 etter et seminar i Kautokeino kom på idéen om en forkortelse for det allment samiske. En forkortelse slik mange nasjonale og internasjonale organisasjoner og foretak hadde (FN, UNESCO, USA, osv.)

Kort sagt; først en samisk bokstav. Valget var lett. Så en vanlig bokstav, det ble s (mest i begynnelsen av ord, samt Same). Det tredje var kanskje tilfeldig, men det ble v (vuoigŋa=ånd). ČSV var født!

På et samisk litteraturseminar i Sirma 14.-16. september 1972 slo symbolet ČSV ut i full blomst med dikt og kortprosa.

Ságat (der jeg var redaktør) var nettopp gått over til offset-trykk (14.9.72) publiserte allerede 28.9. de første ČSV-dikt. Dette ble ikke tatt nådig opp av den etablerte samepolitikken i Ap, H. og de andre politiske partier.

Men det manglet en logo slik at diktene også visuelt ble lett kjennelige. Jeg kontaktet Arvid Sveen (som jeg hadde samarbeidet med tidligere) og spurte om han hadde en idé. Jo, det hadde han: Pegasus; en bevinget hest som symbol for dikterkunsten, symbol for den dikteriske inspirasjon. Men Pegasus som en bevinget rein!

Historietime 11 – Johan Klemet Kalstad har ikke helt rett.

Historietime 12 – ČSV på 1970-tallet

FØRST PÅ 1970-TALLET MED ČSV OG NSR.

Noen lurer på hvordan Č-en i ČSV skal uttales. Det er lett: Si høyt: Jeg KJØRER bil. Eller KJØPER du fisk? /Č/ i samisk og /kj/-lyden i norsk er lik hverandre, med en liten forskjell: /kj/-lyden i norsk er ustemt, mens /Č/-lyden i samisk er stemt. Altså meget lik, men med denne lille forskjellen. Nå kan du det!

Teknisk tegner Kirstin Biti var også meget flink frihåndstegner. Hun arbeidet den gang på Finnmark fylkes utbygningsavdeling (sammen med bl.a. fylkesreguleringsarkitekt Arvid Sveen og utbygningskonsulent Eirik Noodt). Jeg fikk ikke alltid like gode bilder, og da tegnet Kirstin etter mine fotografier, bl.a. fra Norske Samers Riksforbunds (NSR) landsmøte i 1973. Her er et fotografi og hennes tegning etter bildet. På bildet ser vi Alf Isak Keskitalo på talerstolen og nederst til høyre i Ktk-kofte, Ole Morten Hætta (far til politimester Ellen Kathrine Hætta). Ellers tegnet hun også forside til en CSV-folder som jeg skulle selge. Av opplaget på 100 stk, fikk jeg solgt under 10. Jeg var ingen god forretningsmann (det samme gjaldt særtrykk av Lappecodicillen av 1751).

Historietime 13 – Arvid Sveens og Kirsten Bitis tegninger

Jeg har valgt å trekke fram begynnelsen av 1970-tallet da det var en brytningstid for samisk kulturreisning fordi flere unge ikke lenger ville finne seg i en urimelig nedvurdering av det samiske.

Som konsulent i full stilling ved Finnmark skoledirektørembete (1969-1974) og redaktør i Ságat (1968-1974) i 20 % delstilling var jeg oppe i det hele. Det var sterk politisk og pedagogisk motstand mot det samiske i skolen, og det var sterk politisk motstand mot debatt om samiske spørsmål i avisen. Jeg levde i konstant politisk motvind både som konsulent og som redaktør, men jeg må innrømme at jeg hadde også en viss glede av det!

For å løse opp det tunge stoffet i avisen, ønsket jeg også litt lettere stoff. Arvid Sveen tegnet (uten honorar). Som et eksempel er refleks på rein. Et annet problem var korrekturlesning (datidens rettskrivning av 1948 var meget forskjellig fra dagens som er fra 1984). Trykkeriet hadde de travelt, og når korrekturen skulle rettes, ble det gjort svært lite. Det vrimlet av trykkfeil, ikke bare i den samiske teksten, men også i den norske. Jeg kunne intet gjøre. Det var bedre å la avisen komme ut enn å stoppe.

I stedet for dårlige fotografier fra NSRs landsmøte, tegnet Kirstin Biti et utenfor Karlebotn skole, og et ved Nesseby kirke (fra 1858).

Lappecodicillen av 1751 ble sendt som bilag til avisen. Per Otnes (han med Den samiske nasjon, 1970, seinere prof. i sosiologi ved UiO) skaffet meg kopi av originalen som er på gotisk. Eli satt visst en hel uke og skrev på maskin. Etter det satte trykkeriet opp, og etter 3-4 korrekturlesninger, ble det en fin trykksak. Jeg fikk trykt 100 ekstra, og skulle selge. Men jeg er ingen selger, så det gikk dårlig, bare ytterst få ble solgt. Og ingen var den gang interessert i sånt (i alle fall ikke i trykksaken), på tross av Sverre Tønnesen sin dr.avh. Retten til jorden i Finnmark (UiB 1972).

Historietime 14 – Samegutt med nisselue

Det var en brytningstid for samisk kulturreisning fra begynnelsen av 1970-tallet fordi mange unge ikke lenger ville finne seg i en urimelig nedvurdering av det samiske. Ságat ble et pusterør for en debatt som ble mislikt av mange. Selv om ikke så mange skrev i bladet, var det likevel ganske mange som debatterte seg i mellom, - særlig de unge, og ikke minst på Samisk gymnasklasser i Karasjok (som det hette den gang). Der skulle mange av samiske intellektuelle og ledere av organisasjoner og foretak komme i årenes løp.

Det var ikke bare skriftlige debattinnlegg, men også en del illustrasjoner og tegninger som enten skapte enten begeistring eller forargelse. Den tegning som ble mest kjent, - og er fremdeles kanskje en av kjente som gjengitt i nordnorsk presse - er inkarnasjon av fornorskningen. Det er Arvid Sveens tegning av en samegutt som får tredd en norsk nisselue over hodet.

Tegningen av første gang publiserte i Ságat 16. november 1972 (Originalen befinner seg hos meg). Jeg fikk laget en kopi i stor størrelse for salg. Salg er ikke min profesjon, så det ble ikke så stor spredning. Men likevel, tegningen ble kjent og er like god for det.

Historietime 15 – Ole Henrik Magga og Hans Ragnar Mathisen

Det var mange som bidro med innlegg på begynnelsen av 1970-tallet. Det heter seg at ingen nevnt, ingen glemt. Men jeg vil likevel nevne to som kom tidlig på banen, stilte kritiske spørsmål om norsk samepolitikk samtidig som de kommenterte aktuelle saker. Det var Bergensstudentene Knut Johnsen og Egil Utsi.

Andre hadde aktuelle samepolitiske innlegg, skrev dikt og oversatte til samisk. En av dem var Ole Henrik Magga som skrev innlegg, skrev dikt under pseudonym og oversatte dikt, bl.a. av Bertolt Brecht og Lynn Magnuson. Han laget også ofte forslag til oppsett (lay out). Den andre var Hans Ragnar Mathisen som med tegninger og kunstskrift skrev bl.a. Peder Jalvis dikt, og som skrev dikt om aktuelle historiske begivenheter, bl.a. Plaudite (lat. bifalle, appludere).

For ordens skyld: Innslagene er alltid gjengitt i faksimiler for å se ”konteksten” og at det ikke er tale om å kopiere originalene over i billedform.

Historietime 16 – To tegninger skapte debatt

Det var særlig to tegninger som skapte debatt. Noen var forarget, andre begeistret.

Arvid Sveens tegning er etter maleriet på Stortinget som viser Eidsvollmennene i 1814. Han har byttet ut norskkledde menn med koftekledde. Tittelen er: Tanker om framtiden.

Den andre var Nils Viktor Aslaksens illustrasjon av mange presters holdninger til samekulturen. Mange av dem var skeptiske eller direkte fiendtlige til samisk språk og kultur. Samtidig var mange glad i alkohol og noen av dem også avhengig av alkohol (I flere dagbøker, seinere utgitt i bokform, forteller selv om dette). Nils Viktor Aslaksen hadde full dekning for sin tegning, ikke bare i fjern fortid, men opp til nye tid: Så seint som i 1957 satte soknepresten i Karasjok fram et forslag i skolestyret om at ”styrking av det samiske innslag i undervisningen anser skolestyret som unødvendig og kanskje skadelig”. Forslaget ble vedtatt mot to stemmer!

Dette er ”smakebiter” fra min tid som redaktør. Som redaktør redigerte jeg og var selvsagt ansvarlig for hver tøddel i bladet. Jeg skrev selv mange innlegg, ofte med brodd mot den urettferdighet som rammet samisktalende skolebarn, eldre i sosiale situasjoner som kunne dårlig norsk og myndighetenes manglende støtte til samiske primærnæringsutøvere som drev fiske, utmarksnæringer og landbruk. Dette var ikke-temaer for Finnmarksavisene. Derfor ble mange politikere og byråkrater forarget (for å bruke et meget mildt uttrykk) når jeg fokuserte på slike spørsmål. Men nå går det mot slutten av min redaktørtid, - og også disse innslag som jeg har lagt ut her.

Historietime 17 – Kupp i Ságat

De som ikke kjenner min avgang som redaktør, blir sikkert like overrasket når de ser faksimilene her som jeg ble 31. mars 1974. Riktignok hadde Finnmarksposten (redaktør Alf Johansen, seinere i NRK/TV, og nå reineier i Skoganvarre i Porsanger) noen dager i forveien varslet om et kupp, men jeg trodde ikke på det. For styret og jeg hadde noen dager i forveien gjennomgått årsmelding, revidert regnskap og opplegg for neste år. Det var en god og vennskaplig tone. Vi var ikke personlige uvenner, så det var en partipolitisk handling som skjedde på Ságats generalforsamling i Sirma lørdag 31. mars 1974. Det var sikkert også noen høyrefolk, enkelte prester og noen personer fra Samemisjonen som var med på galeien. Det skjedde momentant en endring i den redaksjonelle linjen. Jeg hadde som ansvarlig redaktør også i de siste nr. av Ságat (mars) pekt på språktvang, kulturell undertrykking og sosial diskriminering. Det nye regimet understreket alt i det første nr. det positive som politikere og myndighetene gjør for samene. Indirekte (og seinere direkte) påstander var at den tidligere redaktøren (jeg) var EN FIENDE AV FOLKET, dvs. samene. Faksimiler fra ikke-Ap aviser var det motsatte av Ap-aviser. Ságat og Ap-aviser benektet i utover våren og sommeren hårdnakket at det ikke var kupp.

Historietime 18 – Ságat og NSR

Det som skjedde på Ságats generalforsamling i Sirma 31. mars 1974, ga gjenklang over hele landet. Det hele var regissert i nord, men det er ikke tvil om at Aps sentralledelse i Oslo (Youngstorget) var informert. I hovedstadspressen og i rikspressen for øvrig var det lederartikler og kommentarstoff som fordømte ut fra pressefriheten det som hadde skjedd. Det var betryggende å se at pressefriheten ikke skulle gjelde bare de store riksdekkende aviser, men at de samme regler gjaldt også for små blad ute i distriktene, - og for en etnisk minoritet. Også tegnere og de som skrev lettere stoff, hadde fanget opp dette, noe disse faksimiler viser. NB: Ap’s sentralstyre hadde noen uker før avsatt Reidar Hirsti (visstnok pga. synkende opplagstall) som redaktør i Arbeiderbladet, og sparket han oppover som statssekretær i Energi-og Olje departementet. Jeg var den yngste redaktør til da, 1968 (28 år), og den lengstsittende til da, 1974 (6 ½ år). Og jeg ble den yngste formann til da, 1974 (34 år) i NSR. For knappe tre uker etter dette (april 1974), ble jeg valgt som formann i NSR. Jeg hadde jo vært med på å stifte sámi searvi i Kautokeino (1963) og seinere NSR (1968), og dessuten deltatt i styrer (også formann som det hette den gang) i sameforeninger i Ktk, Karasjok, Nesseby og Vadsø. Jeg hadde bredere lokallagsarbeid enn de fleste andre. Landsmøtet i NSR visste hva jeg sto for. Det ble en vanskelig tid fordi regimet i Ságat gjorde alt for å sverte meg personlig og skape uro og splittelse i organisasjonen. Styret, som besto av Anna Laila Siri Frogner, Peder Andersen, Leif Dunfjeld (de tre er borte nå), Laila Somby Sandvik og meg sto samlet. Og vi hadde et samlet landsmøte bak oss. Det ble likevel kanskje den vanskeligste tid i organisasjonens korte historie.

Historietime 19 – Ságat mot NSR og OMH

Det var en vanskelig tid for Norske Samers Riksforbund (NSR) fordi
(a) det var uvanlig i Norge med etniske organisasjoner (Norske Reindrifssamers Landsforening NRL var betrakter mer som nærings- enn som etnisk organisasjon) og
(b) Ságats anonyme redaktør: ”Ansvarlig red: Styrets arbeidsutvalg” la opp til en bestemt strategi som besto av 3 punkter:
(1) Odd Mathis Hætta (OMH) er en fiende av folket, dvs. samene.
(2) OMH=NSR
(3) NSR=OMH

På den måte gjorde Styrets Arbeidsutvalg alt for å sverte organisasjonen og meg, og å skape mest mulig uro for å splitte organisasjonen. Styret sto samlet, men situasjonen ble ikke bedre da en som hadde tilgang til styreprotokoller sendte dem til Ságat umiddelbart etter styremøter, og før styremedlemmer og lokale sameforeninger hadde mottatt dem. Dette var ganske infamt (=usselt, æreløst) og infernalsk (=ondskapsfullt, djevelsk), men styret kunne gjøre lite med det. Hensikten var å undergrave NSR. Dermed kunne Ságat vri til det negative alle NSRs samepolitiske vedtak. Dette var ikke en engangsforeteelse, men i praktisk talt hver eneste uke. Også Finnmarken og Finnmark Dagblad fulgte opp med jevne mellomrom. Jeg fikk ofte anonyme telefoner med sjikane og dulgte trusler. Til tider var det så ille at vi i perioder måtte ta ut telefonkontakt om kvelden for å skåne oss og barna.

Jeg sa fra meg ledelsen i NSR i 1976 (men ville nok bli valgt om jeg hadde stilt opp). Det ble noe roligere fordi Ságats ”Ansvarlig red: Styrets arbeidsutvalg” ikke lenger kunne bruke samme formel.

Året etter ble jeg valgt som leder for NSRs kulturpolitiske utvalg. Vi initierte stiftelsen Sámi Áigečála som seinere fikk i gang Sámi Áigi, der jeg var styreleder til 1981. I mellomtiden (1980) var jeg blitt distriktssjef (Sameradiosjef) i NRK. Med velvilje og permisjon fra Høgskolen i Finnmark var jeg i 3 år i NRK (som avtalt med NRK).

Men dette slutter ”historietimene”, - men jeg har én ting til. Det kommer neste gang, som det siste! Men en smakebit her.

Historietime 20 – Politisk overvåking av samer

Før 1950 etablerte den norske regjeringen Politiets overvåkingstjeneste (POT) for bl.a. politisk overvåking av kommunister og sosialister. Dette ble på 1950-tallet utvidet til også å gjelde andre grupper, bl.a. samer som var politisk aktive, angivelig for å beskytte vestlige og pro-amerikanske samfunn. Myndighetene benektet alt, men litt etter litt kom den ulovlige politiske overvåkingen for dagen.

”Undervisningshefte for norsk militærpoliti slår fast: ”Sovjet bak ”nasjonal frigjeringsrørsle” blant samene” (Dag og tid.17.4. 1980), og ”KGB bak Samiid Ædnan”? spør myndighetene (samme avis). Det var flere lignende oppslag i riks- og hovedstadpressen (Aftenposten, Dagbladet, VG).

På 1990-tallet ble det høve til å søke om å få se ”mappa si”. Jeg er kjent med at mange samiske organisasjonsfolk og samiske kunstnere var utsatt for ulovlig politiske overvåking i lang tid (de har selv fortalt til meg eller vist ”mappa” sin.)

Det er ikke riktig av meg å ta deres sak, men jeg kan fortelle om min.
(1) Jeg søkte og fikk ”mappa mi” som viste at jeg fra 1961, - som 21-åring – var overvåket antakelig til 1990-tallet, altså over 30 år. Jeg er en av de samene som har vært utsatt for ulovlig politiske overvåking i over 30 år, - enda jeg drev lovlig samepolitisk virksomhet! Myndighetene innrømmet dette ved å tilkjenne meg erstatning.
(2) Bakgrunnen var at jeg i 1961 ble invitert til å skrive om norsk samepolitikk i det ærverdige nynorske tidsskrift ”Syn og Segn” (der stort sett eldre mannlige akademikere skrev). Jeg var 21 år og gikk på lærerskolen Tromsø. Tittelen på artikkelen var ”Samane og måltvangen”. Dette var nok til at POT registrerte meg for statsfiendtlig aktivitet.
(3) Jeg var ikke klar over dette før på midten av 1970-tallet da flere meget kompetente personer via andre ga ”indirekte” beskjed om dette. Jeg svarte at jeg driver legal politiske aktivitet som formann i NSR (1974-76). Det er seinere kommet fram at da jeg var leder i NRK/Sameradioen (1980-83), var jeg under intens ulovlig politisk overvåking (Altasaken sto jo da på sitt høyeste). Dobbelt grunn til ulovlig politisk overvåking fordi jeg var same og sosialist, ikke light, som SV. Jeg er fortsatt same, - og sosialist!
(4) Å bli overvåket, innebærer at ikke bare den ”overvåkede” overvåkes, men hele familien ble utsatt for dette ved at telefonen ble avlyttet, det ble registrert hvilke aviser og blader familien abonnerte og sannsynligvis ble også brevposten kontrollert.
(5) På 1970-tallet havnet jeg i den underlig situasjon at jeg ble stemplet som ”samefiendtlig” (av Sagat) og på den andre for statsfiendtlig aktivitet! Det er kanskje ikke mange som har lidt samme skjebne!!!

Historietime 20 – Etterord til serien

Takk for hyggelige kommentarer.

Sluttkommentar om ”historietimene”:
Først, jeg har satt en ekstra linje om ”same og sosialist”.

Det var artig å bli fb-venn med klassekamerater fra lærerskolen i Tromsø (1959-63) Kjell (Alstad) og Rønning (Tollefsen). Inger M N nevner at disse innlegg kunne bli bok. Det hadde vært fint, men det hadde vært en lengre prosess. Svein L. nevner å ha de på en nettside. Kanskje enklere, jeg er en novis på fb og nett, men jeg tar kanskje kontakt med Svein.

Stein Torger S. nevner at det har nok kostet personlig. Det skal jeg kommentere:
Klart det har betydelige omkostninger. Allerede tidlig i Ságat-tiden (snart 50 år siden) hadde jeg ingen nære venner (bortsett fra den nærmeste familie) pga. den redaksjonelle linjen jeg førte. Jeg aksepterte dette, og har siden ikke hatt grunn til å sture over dette fordi jeg har mange bekjente. En ting bestemte jeg meg for allerede tidlig på 1970-tallet: De skulle ikke få den glede å knekke meg, - og den gleden fikk de ikke! Jeg har, som mange kjenner til, stilt meg kritisk til sider av Sametingets politikk, særlig etter år 2000. Dette har hatt, - og har selvfølgelig også sine kostnader. De sitter der: Sametingspresidenten, sametingsrådet, sametingsrepresentanter, hele det svære byråkratiet, deres venner og støtteforeninger. Sametinget kjøper seg venner ved å bevilge penger til private foretak, og store beløp til festivaler med musikk/alkohol el. alkohol/musikk.

Og; politikerne og staben deres med høye gasjer og selvtilfredse smil sitter på The Golden Bough (=Den gyldne greinen), roper rasisme og fører ”samepolitikk”!